1. Hvorfor vil du være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker?
Jeg er opptatt av at vi skal være en kirke som lever ut Jesu kall og oppdrag med all den sprengkraft og nerve som evangeliet er og har. Vi må være en kirke som alltid søker å se vår tids fattige, undertrykte, fangede og blinde, både konkret og i overført forstand. Vårt kall er å se Gud i det skapte, og med kjærlighet å søke forandring i menneskers situasjon. Kirkens ledelse, også rådsstrukturen, har en viktig rolle med å tegne opp det kirkelige engasjement både sosial-etisk og spirituelt. Det vil jeg være med på!
I den kommende valgperioden vil mange viktige ordningsspørsmål komme opp. I dette er jeg særlig opptatt av at vi får en ryddig og slitesterk kirkeordning som balanserer folkekirkens behov for demokrati og folkelighet med dens behov for et embete som forvalter ord og sakrament og bidrar til en teologisk fundert ledelse. Som geistlig representant vil jeg ha et særlig blikk på dette.
2. Den norske kirke står overfor en krevende rekrutteringssituasjon til kirkelige stillinger. Hvordan bør vi i Sør-Hålogaland jobbe med dette fremover?
1) Være en ryddig arbeidsgiver.
Vårt bispedømme burde være kjent som et bispedømme der alt er på stell, der utlysninger og ansettelser gjennomføres i god tid, og der kommunikasjonen flyter godt. Vi vil tjene på å ruste opp rutiner og ressurser innen personalavdelingen på bispedømmekontoret så vi blir en mer profesjonell arbeidsgiver. Det vil gi oss et godt skussmål blant potensielle søkere og på studiestedene.
2) Gi studenter muligheter i vårt bispedømme.
Kirken må bli mer bevisst sitt opplæringsansvar overfor blivende medarbeidere. Vi bør være frampå med å gi praksisplasser for studenter fra kirkelig utdanning, og vi bør gi prestestudenter mulighet til å prøve seg som sommervikar minst en gang i løpet av studiet.
3) Fortsette og utvide satsningen på ungdom og unge voksne.
Unge må oppleve kirken som en arena å utfolde seg på, der de kan se for seg en spennende hverdag og framtid. Unge må få ansvar og muligheter i kirken, og påfyll som lar dem komme dypere i sin tro og refleksjon om tjeneste.
3. Hvilke samfunnsspørsmål mener du folkekirka bør engasjere seg i?
I Det gamle testamente kritiseres folket for deres manglende evne til å ta vare på fremmede, enker og farløse. Jesus forsterker denne kritikken, og utvider med sitt eksempel kallet til å elske vår neste. Jeg tror dette kallet er grunnleggende for å kunne være kirke, og ønsker derfor en samfunnsengasjert folkekirke som taler de fattige og undertryktes sak og står opp for skaperverket.
Folkekirka bør både engasjere seg i de store spørsmålene om hvor vi er på vei som samfunn (økonomisk, sosialt, kulturelt og miljømessig) og spørsmål om de nære ting som opptar mennesker i lokalsamfunnet. Det kirkelige engasjementet krever forarbeid, og må være godt faglig fundert i samfunnsanalyse og teologiske resonnement. Jeg mener at det er riktig at kirken er konkret i noen aktuelle politiske veivalg, også der det ikke er full enighet om de politiske virkemidlene (f.eks. klima/olje).
Kirkens samfunnsengasjement må være koplet sammen med dens spiritualitet og livstolkningsoppdrag. Vi må kunne sette ord på de utfordringer vi står ovenfor.
4. Den norske kirke har akseptert ulike syn på ekteskap mellom likekjønnede. Hvordan mener du dette bør tilrettelegges med hensyn til vielse og forbønn?
Jeg mener at hensynet til samvittighet skal få veie tungt. De prester som ikke ønsker å vie likekjønnede skal få slippe. Men de prester som ikke har samvittighet til å avvise mennesker som ønsker å inngå ekteskap, skal også få slippe det. Derfor ønsker jeg en kirkelig vigselsliturgi som kan brukes for likekjønnede par.
5. Forholdet mellom staten og Den norske kirke er i endring. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette?
Det er riktig av staten og kirken å skille lag, og føringene fra kirkeforliket er viktige. Staten må finne sin nye rolle som understøtter av kirken og andre trossamfunn. Samtidig som vi bør ønske en større likebehandling av trossamfunnene velkommen, bør vi være oppmerksomme på at religion spiller en rolle, også i et livssynspluralistisk samfunn, og trossamfunnene må ikke settes på sidelinjen.
En av kirkens største utfordringer blir å bygge opp en solid og effektiv kirkeorganisasjon som kan ivareta arbeidstakere godt, og drifte den demokratiske prosessen på en på en hensiktsmessig måte. Her gjenstår det mye. Samtidig må det settes fokus på det kirkelige liv. Menighetene må styrkes, og som kirke må vi hjelpe nye generasjoner voksne med å finne sin plass og rolle i lokalmenigheten. Trosopplæringen må videreføres og videreutvikles, og det må arbeides grundig med å holde dåpstall og konfirmasjonsandel oppe.