Samisk kirkelig valgmøte ble holdt i Bodø i slutten av oktober. – Det var helt fantastisk, forteller Rita med begeistring i stemmen.
Rita er opprinnelig fra Alta, men bor nå i Haugesund sammen med familien. Hun forteller at hun ikke hadde noen kirkelig oppvekst, men at en onkel som var kristen betydde mye for henne i barneårene. Det var først da datteren ble døpt i 1986 at hun selv ble engasjert i kirken.
Den samiske arven
Den samiske bakgrunnen til Rita minner om andre fortellinger vi har hørt. – Forfedrene mine hadde samisk som morsmål, men da jeg vokste opp, snakket vi ikke om det samiske, og brukte ikke det samiske språket. Vi ble en norsk familie, sier Rita. I dag kan hun forstå litt av språket i samtale med andre.
I 1981-82 var hun vikarlærer på ungdomsskolen i Alta, og ble vitne til det kjente «Alta-opprøret».
– Det var ugreit det som skjedde der, konstaterer Rita.
– Vi blir ikke bedre av å hate
Det bringer oss over på samlingen Rita var på i Bodø: Samisk kirkelig valgmøte. Det er et representativt organ for samisk kirkeliv i Den norske kirke, som skal bidra til å verne og fremme samisk kirkeliv.
Rolf Steffensen, prest i lulesamisk språkområde, biskop i Nidaros Herborg Finnset og Einar Bondevik, prest i sørsamisk språkområde, i anledning gudstjenesten i Bodø domkirke.
Rita forteller om opplevelsene fra valgmøtet. Filmen «Samiske fortellinger om rett & urett» har gjort sterkt inntrykk på henne. Det samme har fortellingene i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.
– Man kan ikke behandle mennesker sånn. Å rangere mennesker etter tro og etnisitet bryter med noe helt grunnleggende. Samtidig må vi se fornorskningspolitikken i et historisk perspektiv og forstå konteksten. Vi kan stille mange spørsmål til historien og hva som skjedde, men jeg er mer opptatt av hva vi kan gjøre i dag. Vi må ta lærdom. Vi blir ikke bedre av å hate.
Rita forteller videre om vakre kulturopplevelser under møtet. Om salmekvelden i Rønvik kirke og om den nye koralboken med samiske salmer som er på trappene.
I pakt med naturen og fellesskapet
Rita har en sterk utstråling og er stilig i tøyet. – Alt er kjøpt brukt, unntatt undertøyet og strømpebuksa, ler Rita. Det er tydelig at gjenbruk og forvaltning av skaperverket er viktig for henne.
Hun forteller at hun lager maten fra bunnen av, og at hun har en genuin interesse for sanking av mat og vekster i naturen. – Jeg har 42 Norgesglass i hyllene med mat jeg selv har sanket og behandlet.
Et driv ligger dypt i Rita, og det å bidra til fellesskapet ligger hennes hjerte nært. – Jeg har TV, men jeg bruker den ikke. Jeg engasjerer meg i stedet.
Hun er aktiv i Haugesund Høyre, driver med slektsgransking, og er nettopp valgt som leder av Haugesund kirkelige fellesråd.
Takk for at det finnes ildsjeler som Rita Leinan!
6. februar feirer vi samenes nasjonaldag
