Påskehilsen fra sokneprest Gunn

¹ Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. ² Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. ³ Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. ⁴ Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. ⁵ Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. ⁶ Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! ⁷ Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.»
    ⁸ Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. ⁹ Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. ¹⁰ Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»

Matt 28,1-10

I fjor var kirkedørene stengt hele påsken. Vi hadde begynt å planlegge å se for oss å feire påske sammen i år med gudstjenester i Bønes kirke. Slik gikk det ikke. De siste nasjonale innstrammingene gjør at vi også i år må klare oss uten fysiske gudstjenester.

Jula er vi vant med å feire hjemme. Vi finner fram eska med julepynt: pynten og maten gir oss julestemning. Vi har ikke så sterke tradisjoner i påskefeiringen. Den er ikke så folkelig. Men vi kan feire påske i år også på måter vi kan. Jeg tror jeg i år skal male noen nye påskeegg i friske klare farger. Og pynte stua til påske. Egget symboliserer det nye livet som bryter fram. Vi kan lese påskeevangeliet ovenfor. Eller følge med på digitale sendinger fra NRK eller på den Norske kirkes nettside eller facebooksider.

Kvinnene var på vei til sin kjære venns grav. Det er bare et lite døgn siden de så kroppen hans, kald og livløs. Det var mørkt inn dem. Det var mørkt ute. Det begynte å lysne. Det er tidlig morgen og de fryser, ikke bare fordi det er tidlig morgen, men fordi de kjenner dødens klo inne i seg. Håpet de hadde er knust. Nå er det bare sorgen og savnet tilbake.

De var på vei til en grav. Men her møtte de noe helt annet enn døden. Her møtte de livet som samtidig med de første solstrålene når sola er i ferd med å stå opp. Det forunderlige sterke livet som ikke engang døden kunne overvinne. Jeg tenker at akkurat da steg sola mer og mer på himmelen og gravhagen lå badet i lys.

Kvinnene på gravlunden var de første Jesus viste seg for. Plutselig stod han der og hilser dem med ordene «Fred være med dere».  «Shalom alechem» Guds fred. En helt vanlig og hverdagslig hilsen. Samtidig åpner den for noe stort og grensesprengende. For dem som var der må de ha kjent på denne dobbelheten. Gjennom det hverdagslige brakte han nå inn en annen dimensjon. Han var selv Guds fred og noe mye mer enn den fromme hilsenen.

Det er ikke rart at kvinnene og disiplene reagerte på Jesu kroppslige oppstandelse med angst og tvil. De var fremdeles i sorg og fortvilelse. Det var mer den store tomheten og tvilen som preget dem. Det var ikke stor tro og overbevisning som drev dem fra den første påskedagen av. Påsketekstene forteller gjennom de mange stemmene at påskens budskap ikke er et produkt av deres tro. De møtte det som var mer enn de trodde. Det er ikke troen som får dem til å se det de ser, det er det de ser som får dem til å tro. Det at han kom dem i møte.

Og så kan de sakte la gleden få rom. Denne gleden hører påskeunderet til. Lyset fra den oppstandne Kristus drev mørket bort fra hjertene deres. Litt etter litt kunne de gi plass for gleden. De kunne gi plass for en ny måte å tro på. De kom til tro og fortalte historien videre og de satset livet på at det var sant .

Det begynner å lysne. Den første dagen i uka bærer framtida i seg. Håpet lyser sterkt.

Denne første dagen i uka endres Jesu tittel til en dobbelttittel: Jesus den korsfestede og oppstandne. Den korsfestede tar opp i seg det som ødelegger, splitter for deg og meg.

Den oppstandne skaper framtid og håp. Han gir oss for alltid tilgivelse, liv og glede.

Det som skjedde langfredag får ny mening gjennom det som skjedde i oppstandelsen.

Den kjærlighet han viste, som var uforståelig, får en ny vending.

”Døden må vike for Gudsrikets krefter! Du som var død, er vår Herre i dag.

Kristus du lever og står ved vår side, her hvor vi rammes av jordlivets slag”.

Fra en salme av Svein Ellingsen.

Jesus lever og står ved vår side. Midt i alt som er. Hvor vi rammes i ulik grad av jordlivets slag. Mange kjenner på uro i denne tida. I denne rare påsken hvor vi må feire den hver for oss i våre hjem sammen med noen få andre eller aleine. Han står ved vår side og kommer oss i møte. Og påskegleden kan sakte få rom i oss.

Hilsen

Gunn Kongsvik

Sokneprest i Bønes menighet

Påskebønn.

Gode Gud!

I begynnelsen skapte du av ingenting.

I påsken gjorde du død til liv igjen.

Det svimler for oss,

Vi forstår ikke og skjønner ikke,

vi ligner Tomas som nesten ikke klarte

å tro sine egne øyne

før Jesus Kristus rørte ved ham.

Fyll oss med påskelys, Gud,

Skap påsketro i oss

Slik at vi kan juble med kvinnene i haven

Og rope til alle som vil høre:

Se, vår Herre lever.

Amen