Kjære alle sammen!
«Jesus Kristus er oppstanden, ja, han er sannelig oppstanden.» Bare slik kan en kirke hilse hverandre på påskedag. I dag er det kirkens største dag. Dagen da døden døde. La oss høre de første versene fra dagens evangelium:
Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.»
Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer kjempet mot nazistene under krigen. Han satt i tysk konsentrasjonsleir. Natten mellom 8. og 9. april for 75 år siden, rett før freden kom, ble han dømt til døden og henrettet. Da hans navn ble ropt opp til transport til Flossenberg, sa han til sine venner: ”Dette er slutten – for meg er det begynnelsen til livet.” Han viste at påskedag er dagen da døden døde.
Den kjente engelske forfatteren C. S. Lewis, Narniabøkenes far, sier:
«Jesus har ved sin oppstandelse brutt opp en dør som har vært stengt siden det første menneske døde. Han møtte dødens fyrste, kjempet mot ham og beseiret ham. Og av den grunn er alt blitt annerledes. Dette er begynnelsen på den nye skapning, et nytt kapittel i den kosmiske historie er påbegynt.»
Men er den kristne tro på oppstandelsen en flukt fra verden? Nei. Den er ingen flukt. Den er det stikk motsatte. Påskedagens store under, Jesu oppstandelse fra de døde, gir en himmel over hverdagen og et håp for fremtiden. Uten håp dør mennesket. Men med et håp står vi rustet til å møte dagen i dag og fremtiden.
Nylig avdøde Svein Ellingsens mektige påskesalme, og min favoritt blant alle de fantastiske salmene han har skrevet, begynner slik:
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død, er vår Herre i dag!
Kristus du lever og står ved vår side
Her hvor vi rammes av jordlivets slag.
Den oppstandene Jesus er ikke en vi kun skal møte en gang i fremtiden. Han er her ved vår side.
Jesu oppstandelse handler også om vår identitet og tilhørighet. Den dagen vi ble døpt fikk vi høre: «Jeg tegner deg med det hellige korsets tegn til et vitnesbyrd om at du skal tilhøre den korsfestede og oppstandene Jesus Kristus og tro på han». Når vi igjen kan feire nattverd møter vi også den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus som har gitt oss sitt hellige legeme og blod som han gav til soning for alle våre synder:
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde (1. Pet 1,3).
Jesus Kristus er oppstanden. Ja, han er sannelig oppstanden! Det gir oss mot til å leve også i disse korona-tider.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet og til evighet. Amen
Stein Reinertsen, biskop
Kristiansand, påske 2020
Se biskop Steins facebook-side