Åsmund Offernes

Jeg er han som Bjørn Eidsvåg skrev om, ikke i «Eg ser» eller «På bakerste benk», men i «Livskåte fuglar». En gutt på 51 år som liker å jobbe med alle typer mennesker i Guds mangfoldige hage. Jeg liker lovsanger og bønnevandring, men også det klassiske og høykirkelige. I mange år har jeg vært lærer og kateket, men nå føler jeg at tiden er moden for å ta en mer altomfattende rolle. Jeg har elsket å ta hånd om min sektor i arbeidet, men opplever at kallet har blitt utvidet til å favne om hele menigheten. Jeg drømmer om den lokale menigheten som et sted hvor en kan ha lave skuldre, oppleve nærhet og undring, finne venner og tilhørighet og få nye krefter til å vandre med Kristus. Rett og slett: Kirken som et lokalt kraftsentrum. Dette vil jeg ha med meg mange for å få til, og jeg tror det er mange som lengter etter dette også. Ellers kan jeg si at jeg spiller Innebandy på Fjerdingby, elsker Real Madrid, har gammel seilbåt, tre voksne og kloke barn, en italiensk vannhund og en sterk og vakker kone. Jeg har rett og slett fått så mange velsignelser i livet at jeg ser på det som en selvfølge at jeg skal leve i tjeneste for Gud og min nabo. Jeg har sluttet å bruke ordet «neste»; det er helt uforståelig. Mitt yndlingsbibelvers er fra Salme 116,9: «Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land.»