Tekst og bilder: Åshild Moen Arnesen
-Vi har jo et hat-elsk-forhold, Richard, du og jeg, sier Bjørg Westerheim.
-Ja, jeg pleier å si at jeg elsker, og du hater, sier Richard Karlsen.
Begge ler godt der de sitter i god avstand på Mari menighetshus i Enebakk, sammen med kirkeverge Grete Dihle og sokneprest Jostein Tegnér.
Historien til Richard og Bjørg begynte for tre år siden. Eller, det vil si, den begynte mye tidligere enn det. Nå er Bjørg pensjonist, men tidligere jobbet hun på lensmannskontoret i Enebakk med namsmannsfunksjon. Det betyr hvis en som skylder penger ikke gjør opp for seg, kan namsmannen tvangsinndrive kravet eller gjennomføre tvangssalg.
-Jeg visste godt fra lennsmannskontoret hvem Bjørg var, for å si det sånn, forteller Richard. Han legger ikke skjul på at han hadde god kjennskap til de ansatte hos politiet. Rus og kriminalitet har preget fortiden hans.
Møte på Joker
En dag for tre år siden ser Richard Bjørg blant hyllene på Jokerbutikken i Kirkebygda i Enebakk.
Rett før dette møtet har Richard fått vite at gjeldsordningen han har vært en del av i snart fem år er opphevet. Ordningen ville gjort at han var gjeldsfri når de fem årene var omme. Nå har det skjedd noe som gjør at han ikke lenger får være en del av ordningen. Det betyr at han plutselig sitter med 2,5 millioner i gjeld igjen. Han har ingen jobb, og han har også akkurat fått avslag på arbeidsavklaringspenger hos NAV. Hjemme har han kone og to barn. Det ser helt mørkt ut. Han bråbestemmer seg: «Bjørg, har du to minutter?»
Det har hun. Richard forteller om situasjonen med gjelden og med NAV. At han ikke vet hva han skal gjøre. Kanskje Bjørg kan hjelpe ham? Hun kan jo dette med penger og gjeldsordninger?
-Jeg sa at han skulle dra hjem og hente papirene mens jeg ventet på Joker, og så skulle jeg se på det, forteller Bjørg.
Bjørg bestemmer seg for å hjelpe Richard med å ta kontakt med de rette instansene for å få ryddet opp i det han sto i.
-Hun hjalp meg med noe jeg ikke ville fått til selv, sier Richard alvorlig.
Med Bjørgs hjelp fikk de på plass en annen gangs gjeldsordning etter omfattende runder i rettsapparatet. Richard blir altså gjeldfri likevel til tross for den tidligere opphevelsen av gjeldsordningen. Han fikk også etter hvert innvilget arbeidsavklaringspenger. En av betingelsene for det, er at man må i tiltaksarbeid. Bjørg, som er både menighetsrådsleder og fellesrådsleder i Enebakk menighet, luftet ideen om at Richard, som var så god med praktiske ting, kanskje kunne jobbet som kirkegårdsarbeider?
-Jeg sa: «Jeg kan godt jobbe i kjerka, jeg!».
Fra sofaen til arbeid
I samarbeid med kirkeverge i Enebakk, Grete Dihle, fikk Richard mulighet til å jobbe litt som kirkegårdsarbeider.
-Det var jo en overgang for ham å komme fra sofaen og ut i fysisk arbeid, sier Dihle.
I begynnelsen ble det bare noen timer om gangen.
-Det så elendig ut for meg som arbeidsgiver, for å være ærlig, innrømmer hun.
Richard fikk tid til å jobbe seg gradvis opp i timeantall. Fra 1. juli i år så er han ikke lenger på tiltak fra NAV, men fast ansatt i 100% som kirkegårdsarbeider.
-Vi har fått en kollega som er en positiv bidragsyter i arbeidsmiljøet, og som gjør et solid stykke arbeid, sier Dihle, og nevner at Richard for eksempel har sammen med et par andre pusset opp kjøkkenet på Mari menighetshus.
Det har ikke vært bare en dans på roser.
-Richard og Grete har måttet samarbeide for å få til å løse problemer underveis, og det har de fått til. Det har vært gøy å følge deg, Richard, sier sokneprest Jostein Tegnér.
-Hjelpen fra Bjørg og de andre i ressursgruppa, og sånn som jeg er blitt mottatt i kirka, har betydd alt. Da jeg møtte Bjørg på Joker, føltes det som om løpet var kjørt. Jeg tror for eksempel veien tilbake til kriminaliteten ville vært kort. Nå er livet mitt på beina igjen, sier Richard, som er ikledd arbeidsklær og en svart genser med påtrykket: «Kirken i Enebakk».
Bildetekst: Bjørg og Richard på kjøkkenet han har vært med på å pusse opp i Mari menighetshus.
Gruppe med bred erfaringsbakgrunn
Det er flere enn Richard som har behov for hjelp i vanskelige livssituasjoner. Ut fra møtet på Joker vokste det som nå kalles Kirkens diakonale ressursgruppe fram, en gruppe som har som formål å bistå enkeltpersoner med store og sammensatte problemstillinger. Det kan være økonomiske kriser og psykososiale forhold. Ofte har brukerne opplevd sammenfall av uheldige omstendigheter, som for eksempel rusproblematikk og psykisk uhelse. Gruppa har avdekket store mangler i et samfunn som er sentralisert og digitalisert. Hjelpegruppa består av sju frivillige pensjonister og Dihle og Tegnér fra kirkekontoret. Tegnér er veileder for de frivillige.
-Dette er pensjonister som har bred kompetanse, samt tid og vilje til å hjelpe de som trenger det mest. Blant de frivillige finnes det blant annet en tidligere sosiallærer, tidligere avdelingsleder ved rådmannens kontor, tidligere lensmann, tidligere ligningssjef og barnevernspedagog, forteller Bjørg.
Den unike sammensetningen av kompetanse gjør at gruppa kan hjelpe bredt.
-De som trenger hjelp av gruppa kommer ikke akkurat løpende, men Richard rekrutterer jo en del. Han sier «Ta en prat med Bjørg…», forteller Dihle.
Personer tar også kontakt med gruppa etter at de har fått tips fra fastlegen sin om at den finnes.
Dihle regner med at de har hjulpet omkring 35 personer de siste tre årene. Det er flest menn i alderen 20-50 år som søker hjelp hos gruppa.
-Det er en av vår tids største tabuer, å ikke ha kontroll over økonomien. Mange vi hjelper, har ikke engang fortalt samboeren sin hvor ille det står til, sier Bjørg.
Nestekjærlighet i praksis
Personene som tar kontakt trenger hjelp til å få overblikk over situasjonen sin, og til å finne ulike hjelpetiltak. Vel så viktig er det å tilby en hånd å holde i, og å være en som kan bli med til de ulike instansene hos lege eller saksbehandler der det trengs.
-Opplevelsen av at noen ser meg og lytter til meg, er også en nøkkel her, sier Bjørg, som forteller at hun for eksempel har sittet lenge i telefonkø for brukere, som sier selv de ville lagt på for lenge siden. For mange er det svært krevende å manøvrere i lovverk, søknader og telefonkøer. Regninger blir liggende uåpnet. Det blir en ond spiral det kan være vanskelig å komme ut av.
Da er veien kort til resignasjon. Når en person tar kontakt, har to fra gruppa en inntakssamtale med vedkommende, og så bestemmer de videre derfra hvem i gruppa som kan hjelpe personen best. Fordi medlemmene i gruppa er med på frivillig basis, er det helt essensielt med godt samarbeid med brukeren.
-Vi er ganske tydelige på det. Når vi har samtaler, sier vi at vi skal prøve å hjelpe, men da må også personen følge opp det vi blir enige om. Det er klart at det er en balansegang her, fordi dette er ofte personer som har opplevd at folk og systemer har sviktet før. Det skal mye til før vi setter ned foten, sier Bjørg.
-Ja, dette er jo kampen for rettferdighet for dem som ikke kan kjempe selv, sier Dihle.
Gruppa har godt samarbeid med kommunen, og gruppa har en bred flate med samarbeidspartnere som NAV, BUP/psykiatri, namsmannen, politiet, advokater og kriminalomsorgen, for å nevne noen. En av kommunens fastleger er konsulent for gruppa
-Dette er jo kirken på sitt beste, sier sokneprest Tegnér.
-Det er forkynnelse uten ord. Hjelpen er genuin, og det er ikke noen baktanker med den. Det er omsorg og omtanke, nestekjærlighet i praksis. «Er ikke det budskapet til kjerka, da?», pleier ordføreren å si, sier Tegnér.
Bildetetekst: Både Bjørg og Richard er takknemlige for resultatet av møtet som oppstod på Joker for tre år siden.