Tunga mi krøller seg
når jeg prøver å snakke språket til min familie
Å være fornorska er å ha deler av den du er
strødd rundt som brødsmuler som jeg mista på veien
Å strekke seg etter hender jeg ikke lenger kjenner
Og si unnskyld, unnskyld for at jeg glemmer
For vi må alle huske
Huske at det fortsatt skjer