- Jeg ønsker å gi innsikt i pilegrimsuniverset gjennom egne erfaringer, og vise hvorfor pilegrimspraksis engasjerer meg, forteller pilegrimsprest Einar Vegge.
Bokprosjektet er forankret i Nidaros bispedømme, og er en del av satsingen mot tusenårsjubileet i 2030. Men foreløpig har ikke pilegrimspresten bestemt seg for en tittel.
- Men arbeidstittelen på bokprosjektet er «Pilegrim- en årvåken åndelighet» eller «Årvåken – pilegrimsferd til Nidaros».
Så mye kan han foreløpig dele. Vinter og vår har Vegge oppholdt seg på Sørlandet hvor han har vokst opp. Han har funnet inspirasjon til bok og skrevet dikt. Boken skal ikke bare gi et innblikk i pilegrimsuniverset i form av historie og fakta, men også gjennom poesi og kunst.
- Jeg skal sette pilegrimsvirksomheten i Nidaros inn i verdenssammenheng, både historisk og kulturelt. Men jeg vil også i boken dele dikt jeg har skrevet, og er i ferd med å etablere et samarbeid med en lokal kunstner, forteller han videre.
Pilegrimsprest Einar Vegge.
Skogene
Sporet av elghover innvier stillheten
Trærne står i givakt
Forsiktige vibrasjoner i trekronene
er alt som beveger det tause nærver
Før plutselig hvite sprang bryter fredspakten
Rådyrkalvenes yre byks mot den åpne
lyngkledte knausen
Ubetvingelig uro i grasiøse brudd
mot den stoiske skogen
(Pilegrimsprest, Einar Vegge, 2022, dikt fra den kommende boken)
Pilegrimsbevegelsen
I boken skal han ta oss med inn i pilegrimsvirksomheten i Nidaros fra begynnelsen og helt fram til i dag.
- Vi vet lite om hva som skjedde i utviklingen av pilegrimsbevegelsen fra Hellig Olavs død i 1030 og frem til etableringen av erkebispesetet i 1153, men utviklinga etter erkebiskop Øystein vet vi mer om. Vi ser ut ifra arkitektur og ulike kilder at det ble utviklet et konsept. Oktogonen ble bygget og høgalteret hadde pilegrimsdesign. Katedralen rommet også hellige gjenstander. Denne arkitekturen inviterte pilegrimer til Nidaros.
Men utviklingen ble også skriftliggjort gjennom Passio Olavi. I tillegg til andre helgenberetninger. Dette skal Vegge også skildre i boken.
- Poenget med disse beretningene er å føre den norrøne kongen inn i kristenheten, farget av Jesus Kristus selv og andre hellige, utdyper han.
Hoveddeler
Boken skal bestå av ulike deler, som belyser pilegrimsbevegelsen og pilegrimsteologien.
- Det ene jeg skal gjøre i boken er å vise at tilgangen til rike religiøse opplevelser henger sammen med omgivelsene og lokalsamfunnet. Kirken spiller på lag med kultur og samfunn. Dette styrker muligheten for forvandling med åndelig kvalitet og øker mottageligheten for det hellige. Alt samles i pilegrimsvirksomheten- kultur, natur, kirke og lokalsamfunn. Vi utvikler den kirkelige teologien i møte med denne satsingen.
I bunn skal Vegge bruke religionsteorien for å formidle hvordan religion utfolder seg i praksis og hvordan religiøse strømninger påvirker og har påvirket pilegrimsvirksomheten.
- Jeg forsøker å vise hvordan religionsteorien til Thomas Tweed er nyttig for vår måte å være pilegrim på i vår tid. Jeg forankrer mine erfaringer og kunnskap i teori og de fire søylene.
De fire søylene er, som tidligere beskrevet, Kultur, kirke, natur og lokalsamfunn. Disse fire perspektivene beriker pilegrimssatsningen.
- Det er en måte å formidle evangeliet på til mennesker i dag. Det tror jeg virkelig. Den kristne tradisjonen og evangeliet har kraft til å bevege mennesker.
Hellig Olav
I tillegg kommer Vegge til å se på personen Hellig Olav.
- Jeg kommer til å omtale Hellig Olav. Noen avskriver ham på grunn av hans biografiske person. Det var hans omvendelse og kristuslignende død, som gjorde ham til helgen. Ikke handlingene hans.
Feiringen i 2030 skal også omtales i boken.
- Perspektivet mitt blir hvordan pilegrimsvirksomheten kan bidra inn i feiringen. Pilegrimsperspektivet innebærer åpenhet for forvandling og modning.
Engasjement
Vegge har lang erfaring som pilegrimsprest, men også som pilegrim. Han håper boken vil formidle friheten i pilegrimsbevegelsen.
- Jeg ønsker å formidle at pilegrimsvandringen og trospraksisen min ikke er avhengig av at jeg føler eller tenker riktig. Det viktige er vandringen og hva den åpner for. Det å møte mennesker, natur og bygninger. Det er en åndelighet som ikke krever, men som gir frihet. Jeg er også opptatt av at pilegrimene ikke bare blir påvirket av det åndelige, men også av det materielle. De utvikler en følsomhet for eksteriøret i løpet av vandringen.
Nidarosdomen er et sted for å bli hel, søke oppreising og rettferdighet.
- Jeg ønsker å formidle til de som vandrer til Nidarosdomen, at domen er et sted for helhet, oppreising og rettferdighet. Det har med livet til Hellig Olav å gjøre. Vi åpner for rituelle handlinger, som åpner for å bli hele mennesker. Vi velsigner og pilegrimene kan tenne lys. Frigjøringsteologien som pilegrimsbevegelsen kan sees i lys av, viser at evangeliet kan gi oppreising. Den etablerte samfunnsordning er ikke den eneste mulighet der hvor religion er levende.
Hva er det å være pilegrim?
Vegge setter også Nidarosdomen inn i en verdensvid sammenheng. Nidaros er et av de fire viktige pilegrimsmålene i europeisk middelalder, sammen med Roma, Santiago og Jerusalem. Det finnes flere perspektiv på det å være pilegrim i den verdensvide bevegelsen.
- Det handler om å være en troverdig pilegrim og hva det betyr. Det ene perspektivet er å feire gavene. Vi er en del av skaperverket, både personlig og kollektivt. Det andre er å besøke sårene. De som har gått langt, kommer i berøring med livets såre punkter. Det tredje er forvandlingens mulighet. Vandringen er en reise med et mål.
Disse perspektivene ønsker han å utdype i boken.
- Pilegrimspraksis gjør deg ganske mør. Det kommer en forløsning. Jeg tror på en slik forvandling.
Salme 1
Kom, Ånd, til de frosne stier,
kom, Ånd, til mosegrønn skog.
Kom, bo i bakker og lier,
vekk urgammel, rusten plog.
Vær i vårt pilegrimssteg.
Preg oss i hellig lek.
(Pilegrimsprest, Einar Vegge, utdrag fra diktet Salme 1, i den kommende boken)
Kunstner Siv Brobakken skal illustrere boken til pilegrimsprest Einar Vegge.
Poesi og kunst
Vegge skal også bruke egen diktning i boken. I tillegg til kunst fra lokalsamfunnet i Nidaros.
- Jeg har skrevet mye i vinter, og litt i vår. I tillegg har jeg nå inngått en avtale med kunstneren Siv Brobakken, som er interessert i pilegrimsvirksomheten. Hun stiller ut i atelier Ilsvika med andre kunstnere i nærområdet. I tillegg jobber hun i Nidarosdomen, som omviser og publikumsvert. I løpet av tiden hun har jobbe i Nidarosdomen har hun blitt interessert i pilegrimstemaet, og derfor tok jeg kontakt med henne.
Han beskriver kunsten hennes som både abstrakt og konkret.
- Hun lager meditative bilder med stemningsskapende fargeflater og figurative elementer i dialog med det abstrakte. Det kan være et enkelt fjelllandskap, en kirke og enkle element fra ruiner. Bildene viser relasjonen mellom det meditative og det konkrete. Det er fascinerende og det forsterker det jeg ønsker å formidle i boka, om det materielle og immaterielle.
Skriveprosessen
Han tror han kommer til å bruke om lag ett år på skriveprosessen.
- Manuset skal etter planen leveres om ett år, og det er Embla forlag som skal publisere boken. Jeg har også med meg en faglig veileder i Idar Kjølsvik.
Første gang
Vegge har ikke skrevet en bok før, men har publisert akademiske artikler.
- Jeg har blitt oppfordret til å skrive denne boken. Jeg vegret meg litt for å skrive, siden jeg liker bedre muntlig formidling. Men jeg tror jeg har noe å tilføre andre, og må bare stole på at mine erfaringer er verdt å formidle.