I 2017 er det 500 år siden kirkereformatoren Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på dype endringer i det europeiske kulturelle, religiøse og politiske landskapet. Reformasjonsjubileet blir markert på mange måter i kirkene i løpet av 2017 og gir anledning til fornyet oppmerksomhet om det sentrale i kristen tro.
For den kirken Luther kritiserte var ikke stat-kirke-relasjonen noe debattema. I det norske arbeidet med endringer i kirke-stat-relasjonen har to hovedhensyn stått sentralt de siste 50 årene: Hensynet til religionsfrihet og likestilling mellom tros- og livssynssamfunn, og hensynet til selvstendighet for Den norske kirke. Begge hensyn har sammenheng med vernet av religionsfrihet i menneskerettighetene.
Endringene i grunnloven i 2012 og virksomhetsoverdragelsen fra 1. januar 2017 endrer vilkårene for Den norske kirke. Men kirkens virksomhet og lokale nærvær blir ikke endret.
Les hele artikkelen på kirken.no (lenke nedenfor)
Regjeringen omtaler også skille mellom kirke og stat:
Farvel til statskirken – fortsatt folkekirke
1. januar 2017 etableres et tydelig skille mellom stat og kirke i Norge. I praksis betyr dette større selvstendighet for kirken, samtidig som folkekirken består.
- Når vi nå lager et tydelig skille mellom staten og Den norske kirke, handler det selvsagt ikke om å si farvel til eller ta avstand fra historie og tradisjoner, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland. - Det er heller ikke folks forhold til kirken som skal endres, men statens forhold til kirken. Arven og historien blir med oss inn i en ny tid.
Samtlige partier på Stortinget sluttet seg i 2008 til et forlik som satte kursen for endringer i de grunnlovsbestemte relasjonene vi hadde mellom staten og kirken. Grunnlovsendringene, som trådte i kraft i 2012, la et nytt grunnlag for videre selvstendiggjøring av Den norske kirke.
Les hele artikkelen på regjeringen.no (lenke nedenfor)