- Dersom vi i framtiden får så store reduksjoner i tilskuddene som skissert av opposisjonspartiene på Stortinget i fjor høst, vil det oppstå en alvorlig situasjon, sa biskop Herborg Finnset i sin årlige nyttårstale.
Biskopen viste til at dette kunne føre til at Den norske kirke ikke kan oppfylle sine forpliktelser.
- Da kan det være at det man tar for gitt, ikke er det lenger, og at det blir svært krevende å oppfylle forpliktelsen til å være en landsdekkende folkekirke.
Nidarosdomens guttekor sang før biskop Herborg Finnset holdt sin årlige nyttårstale.
Alvorlig bakteppe
I Den norske kirke har økte pensjonsutgifter allerede ført til behov for nedbemanning. 65 årsverk skal bort i bispedømmeadministrasjonene og i det nasjonale sekretariatet Kirkerådet. I Nidaros skal administrasjonen ned med 3 stillinger.
- Staben skal ned med 20 prosent. Vi må arbeide med hva vi skal fortsette med, og hva vi ikke lenger kan gjøre på samme vis – og likevel så langt som mulig holde oppe en administrasjon som får gjort det den skal, sa biskopen i talen.
Denne beskjeden fikk de ansatte ved Nidaros bispedømmeråd på et allmøte samme dag, tirsdag.
Les talen her: Nyttårstale 2025
Alt har sin pris
Biskop Herborg Finnset pekte også på at opprettholdelsen av et tilnærmet likt tilbud i hele landet har det en pris.
- Og vi må alle forstå hva det er verdt. På ett år blir det holdt ca. 100 000 gudstjenester, gravferder og vielser i Den norske kirkes regi. Det trengs mange som er med og deltar, for at det skal bli musikk, gudstjenester, eksistensiell omsorg og beredskap for alle som trenger kirkens tjenester.
Kirka og beredskap
Biskopen talte også om kirkas rolle i beredskapsarbeidet i sivilsamfunnet, og viste til den gode kontakten mellom Den norske kirke og ulike offentlige myndigheter om beredskapsarbeidet.
- Vi er glade for muligheten til å bidra i konstruktivt samarbeid rundt sivil beredskap, både i kriser som berører enkeltmennesker og lokalsamfunn, og i samtalen om den nye alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen.
Samtidig pekte biskopen på at regjeringen ser ut til å overse kirkas rolle i beredskapsarbeidet.
- Kirka spiller en betydelig samfunnsrolle utover å være et religiøst samlingssted. Den har en viktig samfunnsrolle i å ivareta mennesker som kommer i en vanskelig situasjon. Det kan se ut som at Regjeringen overser trossamfunnenes rolle i å være med og bygge samhold og motstandskraft som kan holde i en kritisk situasjon.
Den norske kirke har et grunnlovsfestet ansvar for å være til stede over hele landet.
- Mennesker i hele landet kan forvente å ha tilgang til de tjenestene vi kan tilby. Dette er noe Den norske kirke tar på stort alvor. Eksistensiell hjelp, samtaler, deltakelse, tros- og livstolking er viktig, i kriser som berører enkeltmennesker og lokalsamfunn – eller oss alle. Kirkas mengdetrening og kompetanse på krisehåndtering i hverdagen er et godt grunnlag for dette.
Kultur
Biskopen viste også til kirkas rolle i kulturarbeid i alle kommuner og lokalsamfunn. En nylig rapport viste at kirkas samfunnsøkonomisk bidrag til kultur og kulturarv er beregnet til 4,3 milliarder årlig.
- Noen ting kan telles og settes en pris på. Andre ting hører hjemme i en annen kategori- verdifulle og viktige eksistensielle og åndelige opplevelser av mening, tro og fellesskap kan ikke prissettes. Immaterielle og kulturelle, historiske og nåtids-verdier, opplevelsen av tilhørighet, tro og håp kan ikke måles i kroner og øre. Alle trenger vi et åndelig liv, mening og sammenheng, Noe er umistelig for oss.
Biskopen viste til hvordan Levanger kulturkirke bidrar til det lokale kultur- og samfunnsliv i regionen.
- Menigheten og kantor Erling Neergård er motoren i dette arbeidet og har driftet Levanger kulturkirke siden 2013 med ukentlige tilbud. Hvert år deltar over 4000 mennesker på arrangement i kulturkirka, i et sokn med 8400 medlemmer. De månedlige lunsjkonsertene hadde alene over 1000 besøkende i 2024.