Biskop i Nidaros
Herborg Finnset
Visitas i Frøya og Hitra sokn i Orkdal prosti
Inkludering og mangfold!
22– 26. mai 2024
Visitasforedrag
Søndag 26. mai 2024
Innledning
Inkludering og mangfold har vært arbeidstittelen på denne ukas visitas til Hitra og Frøya. Først vil jeg si: Takk for gjestfrihet, vennlighet og glede som vi er møtt med overalt. Og til alt overmål: Jeg har fått være på besøk hos dere i et uforglemmelig vær, med sol og blankstille.
Visitasen til Hitra og Frøya denne uka har hatt inkludering og mangfold som særlig fokus. Kysten har i hundrevis av år vært sted for nyskaping, og kontakt med nye idéer. Det er ikke noe nytt at mange fra andre lokalsamfunn har kommet til Hitra og Frøya når det har vært sesong, og arbeid å få i fisket. De siste tiårene har dette tatt ei ny retning: med den store veksten i havbruksnæringa kreves det mange hender som er her - hele tida. Den store tilflyttinga kommer ikke fra naboøyene, - men fra andre land, og fra mange land. På kort tid er dere blitt svært mangfoldige samfunn!
Samtidig har øysamfunnene en sterk forankring i sin historie, i tradisjonene og det som har brakt oss til dit dere er i dag. Ett bygg som gjør dette svært synlig er den gamle kirka på Dolm: plassert nært sundet, ved gamle dagers hovedvei. På onsdagens kulturkveld fikk vi interessante fortellinger fra Svein Bertil Sæther om Dolmkirka, om det vi vet om den og det vi ikke vet: om hva som kan utforskes om vi undersøker nærmere.
Det er med kirkebygget som det er med kirka som trossamfunn og som felles samlingssted for oss: vi kan finne mer av skattene den kan gi oss om vi går nærmere, og ser nøyere etter.
Kirkas visjon og oppdrag er «Mer himmel på jord». Det lille ordet «mer» viser oss at himmelen allerede er her: oppdraget vårt er å være sammen på en slik måte at flere kan erfare at himmelen også er mellom oss nå, - og at vi kan være med på å få håpet, fellesskapet, tro og kjærlighet til å vokse mellom oss og bli til mer himmel på jorda.
Vi må sørge for at folk kan få ta i bruk det som allerede ligger der: skatten vi eier sammen og det som skjer med oss når vi sammen går inn i kulturopplevelser og gudstjenester, og andre møter med det hellige og Den hellige. Denne skatten eier vi sammen: mer himmel på jord!
Mangfold er en rikdom – men det krever også noe av oss. Inkludering handler om å se hverandre og spørre: hva kan jeg gjøre for deg? Invitere til deltakelse, og sørge for at vi alle kjenner at vi er velkomne og tatt imot.
Møtet med de ansatte
Visitasen starter alltid med gudstjeneste og møte med de ansatte. Det er viktig å starte her: først å feire gudstjeneste for å oppleve Guds nærhet og nåde. De ansatte er menighetens nøkkel-medarbeidere, som på hver sin måte har som sitt oppdrag å bidra til mer himmel på jord, - på Hitra og Frøya.
De siste årene har menighetene her opplevd på kroppen det som er en stor utfordring i hele kirke-Norge: tynn rekruttering til kirkelige stillinger. Med denne bakgrunnen er det oppmuntrende å høre hvordan optimisme og trivsel preger arbeidshverdagen og stabsfellesskapet. Prost og prostiprest bidrar til at gudstjenestefeiring og begravelser skjer slik de skal. Konfirmantene får sine samlinger, og dere klarer å satse på et tydelig kirkelig nærvær blant unge mennesker. Relasjonen til kommunene og lokalsamfunnet er godt. Så oppmuntrende å høre om alt dere får til, alt dere med rette kan være stolte av og glade for.
Takk for en tillitsfull samtale hvor vi fikk lytte til den enkeltes fortelling om hva som gir arbeidsglede og mening. I en lokalmenighet trenger vi alle ansatte, og alle de funksjoner dere fyller! I deres arbeidshverdag er dere alle - i hver deres oppgaver, kirkas ansikt i møte med innbyggerne. Takk for fortellingene om gode kolleger, viktige menneskemøter og engasjement.
På Frøya har dere nettopp ansatt ny kirkemusiker. På Hitra håper vi at dere om ikke lenge kan ønske ny sokneprest velkommen. Et godt arbeidsmiljø gjør seg ikke selv, og kan aldri tas for gitt. Det må vedlikeholdes og gjenskapes hver dag. Lykke til med å inkludere nye medarbeidere i arbeidsfellesskapet og den gode stabskulturen.
Vi registrerer at kirke og kommune har gode relasjoner på Hitra og Frøya. Kommunene er rause og lydhøre når dere melder behov. Vi må hele tiden se på hvordan vi bruker de ressursene vi har: mennesker, organisering og penger, og ha et blikk på balansen mellom utøvende virksomhet og administrative støttefunksjoner. Målet må være at vi bruker så mye som mulig på mennesker og på oppdraget: Mer himmel på jord - at vi i ord og handling bærer med oss evangeliet: fortellingen om Guds uslokkelige kjærlighet til oss.
Kirkelig undervisning
Menighetenes undervisningsarbeid har over tid vært preget av ledighet i stillinger. Dere som er her, skal ha stor takk! Med små ressurser er det viktig å satse tungt på de tiltakene som en har mest tro på. Jeg merker meg med glede at konfirmantarbeidet prioriteres og at diakoniarbeidere og kantor trår til sammen med frivillige for å gi et godt tilbud. Stor takk til dedikerte medarbeidere som brenner for barn og unge, slik at de opplever seg sett og verdsatt, og opplever at det de inviteres inn i er livsnært, viktig og verdifullt.
Diakoni
Diakoni er kirkas omsorgstjeneste. De siste årene har diakoniens arbeidsfelt blitt utvidet. God tid og de gode møteplassene har alltid vært viktig. Slik fikk vi oppleve det både på helsehuset på Frøya og på Hitra helsetun. Men diakonien skal også alltid ha et våkent øye for de sårbare, og de som aller mest trenger å bli sett og ivaretatt. Det har gjort inntrykk å møte diakoniarbeidernes engasjement for unge mennesker og evne til å skape gode allianser og gode møteplasser. Særlig er dere kommet langt på Frøya i et nært og godt samarbeid mellom menighet, kommune og Frivilligsentralen. Gjennom tiltak som Sommer-Frøya, møteplassen for ungdom på Frivilligsentralen med aktiviteter og felles måltider, gjøres det en stor innsats for å motvirke utenforskap, fremme inkludering og gi gode opplevelser som skal være tilgjengelig for alle. Det vi investerer av tid og nærvær bygger relasjoner og skaper trygghet. Det høster dere også frukter av i konfirmantarbeidet.
I samfunn som opplever en så stor økonomisk og befolkningsmessig endring som dere har gjort, er det ofte slik at forskjellene blir mer synlige: velstand og velferd fordeler seg ofte ulikt. Det kan være vanskelig å få til en god ivaretakelse av alles behov. Utenforskap kan bli ekstra synlig, og merkes enda sterkere av de som preges av det. Dette er det viktig å være våken på.
Takk for motet og viljen til å gå nye veier med kirkas omsorgstjeneste. Dette er folkekirke og menighetsarbeid på sitt beste – åpen for alle, mangfoldig, inkluderende og tydelig på at her møtes vi som kirke, lokalsamfunn og medmennesker.
Kirkemusikk og kulturuttrykk
Sammen med rådene og de ansatte, sangere og musikere fra hele Hitra og Frøya fikk vi oppleve to fantastiske kvelder i Sletta og Dolm kirker – allsang og solosang, korsang, folkelig musikk og korpsmusikk, masse folk og stor stemning begge kveldene.
Disse kveldene ble også et sterkt uttrykk for hvor tett og nært kirke og lokalsamfunn er sammenvevd kulturelt. Konsertene ble et også et uttrykk for mangfoldet som lokalsamfunnene rommer. Tusen takk for engasjement og kvalitet i alt, og til alle som bidro.
Kulturkveldene under visitasen er et godt eksempel på hvordan kirkene kan brukes til langt mer enn gudstjenestefeiring og kirkelige handlinger. Her kan rådene tenke stort om hva kirkene kan romme, slik at de kan fungere som bygdas rom for kultur og verdifulle samtaler. Prøv gjerne ut nye ting! Blir det vellykket, kan det gjentas. Blir det ikke så bra, kan det bli med forsøket.
Folkekirke og lokalsamfunn. Inkludering og mangfold.
En visitas er besøk til den lokale kirke, men også til de lokalsamfunn som kirken hører til i. Visitasens formål er å bidra til engasjement og fornyelse, se til de ansatte og sette fokus på kirkas rolle i lokalsamfunnet. Kirka vil gjerne bidra til arbeidet med å skape gode lokalsamfunn for alle. Denne visitasen har hatt «Inkludering og mangfold» som sitt fokus. Dette har vært tema på ulike besøk som vi har gjort.
Hitra og Frøya kommuner har gjennom noen ti-år opplevd er rivende utvikling og vekst, særlig innen havbruksnæringen. Solide bedrifter har gitt god økonomi og arbeidsplasser, og også et stort behov for arbeidskraft og stor arbeidsinnvandring. Innbyggerne i Hitra kommer fra rundt 80 ulike nasjonaliteter og 22% har ikke-norsk bakgrunn. På Frøya har 28% av innbyggerne ikke-norsk bakgrunn og representerer over 60 nasjonaliteter. Dette skaper nye muligheter i et lokalsamfunn, men har også med seg utfordringer.
Visitasens møte med Salmar og Gustav Witzøe ble et møte med en imponerende virksomhet og en eventyrlig utvikling. Her er det skapt store verdier for hele Frøya-samfunnet, andre kystsamfunn og for mange enkeltmennesker. Sammen med et sterkt næringsengasjement møtte vi et tydelig samfunnsansvar og våkent blikk for arbeidstakernes og vekstens utfordringer. Frøya har blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn av mange nasjonaliteter, med de utfordringene som naturlig følger av dette. Det er avgjørende at vi alle finner vår plass og får være med, skjønner kulturelle koder og kan få ta vare på sitt eget og finne rom for det.
For folkekirka blir det en egen oppgave å være et raust vertskap for de som ønsker å feire gudstjeneste i sin egen tradisjon, og være gjestfri kirke i møte med kristne fra ulike trostradisjoner. Hvordan kan vi gjennom ulike møtesteder og plattformer være med og skape gode sammenhenger hvor vi kan møte hverandre, og lære å kjenne og sette pris på hverandres egenart?
Visitasens besøk til arbeidsmarkedsbedriften DalPro og Frivilligsentralene ble gode besøk til virksomheter med engasjement for mennesker i ulike aldre. Frivilligsentralen på Frøya er et glimrende eksempel på hvordan gode krefter kan forenes til byggende innsats for barn og unge. Frivillighet, menighet og kommune er sammen i et engasjement som fortjener ros og støtte. Folkekirke og diakoni, lokalsamfunn og offentlig engasjement møtes på sitt beste. På Hitra fikk vi med oss Livsglede-festivalen: en trivelig opplevelse for oss, med helt nye øvelser som gebisskasting, rullatorløp og mye mer. Her møtte vi mange eldre som ikke tok seg selv så høytidelig, - men kasta seg inn i konkurransene.
Besøket hos Oppfølgingstjenesten for rus og psykisk helse på Hitra og Frøya gjorde dypt inntrykk. Det ble et ærlig møte med sterke livsfortellinger og dedikerte ansatte. Her er det mye å være takknemlig for, og mye å være stolt av for kommuner som ser og tar ansvar for alle innbyggere. Som kirke vil vi gjerne være med – både for å heie på og bidra der vi kan.
Møte med skole- og barnehageledere
Fram til 1969 ivaretok skolen kirkens dåpsopplæring i kristendoms-undervisninga. Ei tid levde nok noe av denne kulturen videre i skolene. De siste tiårene har kirke og skole arbeidet med å finne nye samhandlingsmønstre i et flerkulturelt og flerreligiøst landskap. Kirka har måtte lære seg å formidle kunnskap om den kristne tro og kultur på skolens hjemmebane uten å forkynne. Skolen har måtte arbeide med det som kan oppleves som berøringsangst for tro og religion, og finne veier til å gi elever del i kulturarven vår som har dype røtter i kristen tro og i de bibelske fortellingene.
Gjennom mange år tenkte vi at møtet med mangfoldet krevde nøytralitet for å forene alle. Nå har vi erkjent at nøytralitet er en illusjon. Det livssynsåpne samfunnet som vi nå lever i, krever av oss at vi møter hverandre med respekt og dialog, at vi sammen kan romme og verdsette at vi tenker ulikt – også om tro, livssyn og viktige verdier. Å møte andres tro og trosuttrykk er en berikelse for alle innbyggere i et samfunn.
I møtet med skole- og barnehageledere samtalte vi om behovet for å arbeide med roller og oppdrag i møtet med hverandre. I det livssynsåpne samfunnet skal det være rom for å bli eksponert for hverandres tro og livssyn. Men vi må også bli respektert for ønsket om ikke å bli invadert av uønsket og pågående forkynnelse. Kirka har arbeidet med balansen mellom kunnskapsformidling og forkynnelse. Den har inntatt sin plass som ett av mange tros- og livssynssamfunn, som opptrer med respekt og anerkjennelse av andres ståsted og tro.
I alle sammenhenger kan en stor majoritet bli blind for at minoritetene har andre behov, eller tenker annerledes. En slik majoritetsblindhet er ei utfordring i mange sammenhenger, også hos oss. Her har Den norske kirke, som folkekirke med en særlig oppgave i sivilsamfunnet, også et ansvar for å være våken på situasjoner hvor majoritetsblindhet kan oppstå.
Skolen må stadig arbeide med hvordan man skal tenke om og ivareta sin relasjon til kirka, som er en viktig samfunnsaktør med bred oppslutning og dype røtter på Hitra og Frøya. De årlige og noen ganger vanskelige samtalene om skolegudstjenestene er et uttrykk for dette. Takk til skolelederne for en viktig samtale – en samtale som dere må fortsette sammen, og sammen med kirka!
Møte med rådene
I alle visitaser er møter med menighetsråd og fellesråd viktige. Dere har gått fra å være seks menighetsråd i to fellesråd, til å bli to kommuner med ett menighetsråd i hvert. Nå ivaretar menighetsrådet både det administrative ansvaret og ansvaret for menighetens virksomhet: Menighetsrådet har ansvar for at kirka er synlig i lokalsamfunnene gjennom gudstjenesteliv, undervisning, diakoni og ulike tiltak. Det samme rådet har også ansvar for å forvalte lokalkirkens økonomiske og menneskelige ressurser på vegne av soknet.
I møtet med menighetsrådene fikk vi møte to råd med sterkt engasjement og stor kjærlighet til kirka og kirkebyggene.
Vi har fått høre at dere er stolte av kirka og av de kirkelige ansatte. Dere har fortalt om glede over folk som gjerne gjør en innsats i råd og andre sammenhenger.
Dere gleder dere over at kirka nyter stor respekt i lokalsamfunnet, blant politikere og bedrifter, og over ei folkekirke med stor oppslutning om kirkelige handlinger. Vi har også hørt om godt konfirmantarbeid på tross av manglende folk i nøkkelstillinger. Både på Hitra og Frøya er det selvsagt et sterkt ønske med stabilitet i nøkkelstillinger.
Så er dere glad for gode relasjoner til kommunene og har litt ulike erfaringer med relasjonen til skolene.
Alt det gode er dere opptatt av å sikre og videreutvikle. Dere ønsker å være folkekirke i et livssynsåpent samfunn med inkludering og mangfold, og stor frivillighet som kjennetegn.
Frivillighet forbinder vi ofte med å få ting gjort på tross av manglende ressurser. Men frivillighet handler om noe mye viktigere: Om å få kunne bidra og bety noe for andre, og om å være ventet og regnet med. Det handler om at dagene og livet har mening, ved at vi hører til og kan bidra. At vi på denne måten også får ting gjort, er bra.
Dere vil prøve å få flere med på gudstjenestefeiring i kirkene og ønsker å prøve ut alternative gudstjenesteformer og tiltak. Gjør gjerne forsøk med det!
I folkekirka hører vi ofte at det er en liten gruppe som kommer ofte til gudstjeneste, og om stor oppslutning om gudstjenester ved livets merkedager. Trofasthet og tilhørighet finner ulike uttrykk. Vi er faste kirkegjengere – men i ulikt tempo. Noen uttrykker tro og tilhørighet i jevnlig gudstjenestefeiring. Andre har et mer langsomt brukstempo: ved livets store merkedager eller årets høytider. Folkekirken tar imot oss gjennom hele livsløpet: ei livsløpskirke som er der for oss fra vugge til grav. Alle må vi finne vår egen måte å bruke den på. Trofastheten finner ulike uttrykk. Vi må hele tida arbeide med hvordan kirka enda mer kan oppleves som et åpent og godt sted å komme oftere i, som et nådens sted.
Møte med Hitra og Frøya kommune
Takk for gode relasjoner og en tillitsfull dialog mellom kirkelig ansatte, kirkelige råd og kommunen.
Vi gleder oss over god dialog og relasjoner til kommune og lokale politikere. Rådene melder at de møter stor forståelse og raushet når kirkas behov behandles i kommunestyrene.
I arbeidet med ny organisering av Den norske kirke har kommunene vært tydelig på at de ønsker å bevare de nære båndene til den lokale kirke og videreføre sitt ansvar for den. Statskirka finnes ikke lenger, men kommunekirka lever i beste velgående som folkekirke og trossamfunn – forpliktet i Grunnloven på å være til stede i alle lokalsamfunn i hele landet. Den norske Kirke er folkekirke og trossamfunn, og landets største sivilsamfunnsaktør med 3.7 mill. medlemmer.
Som folkekirke er det kirkas samfunnsoppdrag å bidra til gode lokalsamfunn. Samarbeidet mellom kirke og kommune handler om mer enn de kirkelige handlingene: vi har ansvar for de samme folkene, og innbyggerne sine livsforhold.
Som trossamfunn er det kirkas oppdrag å være med og skape fellesskap preget av tro, håp, og kjærlighet. Det er gledelig at kirka så tydelig får anerkjennelse for nettopp dette.
I Kirkemøtets arbeid med ny kirkelig organisering bekreftes betydningen av kirkas lokale forankring. Her er kommunen en bærende samarbeidspartner. Kirkemøtet utfordrer også til utvidet kirkelig samarbeid innenfor et større område der det er tjenlig og nødvendig. Gode naboer kan dele kunnskap, erfaringer og kompetanse. Her trenger vi kommunenes gode bidrag og drahjelp. Erfaringene med interkommunale ordninger kan være god eksempler på gode ordninger.
Gravferdstjenesten
Da vi fikk ny Trossamfunnslov 1. januar 2017, ble gravferdstjenesten et kommunalt ansvar. Som de aller fleste kommunene i landet, har Hitra og Frøya valgt å beholde kirkelig fellesråd som lokalkommunens gravferdsmyndighet.
Bispedømmeråd og biskop har ikke lenger rollen som godkjenningsinstans i gravferdsforvaltningen, men beholder engasjementet! Her kan vi fortsette med erfaringsdeling og gode råd, mens godkjenningsmyndigheten er samlet hos statsforvalteren i Vestfold og Telemark.
Hitra og Frøya har mange gravplasser. Noen av dem har krevende grunnforhold, eller er ganske fulle. Her er det viktig å legge en god plan for videre bruk. Mange har gode erfaringer med å opprette navnet minnelund, eller å arbeide med gjenbruk av gamle graver, f.eks ved at man kan bruke familiens gravsteder i lengre tid gjennom urnebegravelser. Bruk og utvidelse av gravplasser har også et jordvern-perspektiv: når vi kan gjenbruke graver trenger vi ikke å båndlegge større arealer enn nødvendig, og vi kan beholde tilknytningen til de gamle gravstedene, der det er mulig. Noen steder er også kistegravlegging svært krevende, og må fases ut. Økonomisk likebehandling av urnegrav og kistegrav vil kunne bidra til slik omstilling. Her har Hitra kommune gjort gode erfaringer.
Noen utfordringer
Etter innholdsrike visitasdager vil jeg legge igjen noen utfordringer:
- På Hitra og Frøya har dere et stort hjerte for barn og unge, for inkludering og mangfold. Dere lykkes med mye og har mye å glede dere over. I konfirmantarbeidet møter dere et flertall av hvert eneste årskull, og her må dere fortsatt satse maksimalt på innhold og kvalitet.
- Visitasen har gitt mulighet til en god samtale om forholdet kirke – skole/barnehage. Detter en samtale som må videreføres med mål om godt og respektfullt samarbeide i et livssynsåpent samfunn.
- Fortsett samtalen om hvordan dere på godt vis kan legge en god plan for bruk av gravplassene, og del kunnskap og erfaringer med hverandre
- Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Det var Jesus sitt spørsmål i møte med de som var utenfor. Som kirke må vi gjøre det til vårt, og handle når vi forstår at det er behov for det. Dette vil alltid være diakoniens spørsmål- Fortsett å spørre slik!
Lykke til som lokal kirke med å bidra til mer himmel på jord.
Til slutt: TAKK.
Et stort takk for gjestfrihet og varm mottakelse overalt! Takk til dere som har planlagt og deltatt under visitasdagene: til prestene, til dere som er ansatte i Hitra og Frøya sokn, rådsmedlemmer og frivillige, til kommuneledelse og andre som vi har møtt. Takk til prost Dagfinn Thomassen og kirkefagsjef Inge Torset for konstruktivt og godt arbeid og medarbeiderskap!
Prost Dagfinn Thomassen vil følge opp med samtaler og besøk i løpet av det neste halve året.
Må Gud velsigne menighetene i Hitra og Frøya sokn, og veien videre som lokalsamfunn og kirke sammen!
Dokumentasjon
Til visitasen er utarbeidet rapporter fra fellesrådene og menighetene, ført i pennen av kirkeverge Tom Skare fra Hitra og menighetsrådsleder Anne Gaustad og sokneprest Slavisa Josefovič fra Frøya. Prost Dagfinn Thomassen har ledet planleggingen av visitasen og utarbeidet befaringsrapport. Tusen takk til dere alle!
Rapportene gir innsikt i de lokale forholdene. De er viktig som forberedelse, og viktig for arbeidet under selve visitasen. Rapportene har vært utgangspunkt for samtalene med de ansatte, rådene og Hitra og Frøya kommune.
Rapportene vil sammen med dette foredraget utgjøre visitasprotokollen. Denne samlede, skriftlige dokumentasjonen vil også være underlagsmateriale for oppfølgingsarbeidet etter visitasen.