Mye av forbruket i Norge belaster miljøet mer enn det kan tåle. Mange av de varene vi kjøper er produsert av arbeidere som ikke har akseptabel lønn eller verdige arbeidsforhold. Bevisste valg om vårt forbruk, kan bidra til mer rettferdighet i verden.
Klimarettferdighet dreier seg om at vi i den rike delen av verden må endre vårt forbruksmønster og levesett, og samtidig gi mennesker i utviklingsland mulighet til å få et bedre liv. Som del av det verdensvide kristne fellesskapet vil kirken understreke at ansvaret for klimaet, er et globalt ansvar. Det betyr at vi her i Norge både må spørre hvordan vi skal gjøre nytte av oljeformuen globalt, og vise hvordan det globale ansvaret forplikter oss til å foreta reelle utslippsreduksjoner hjemme.
RESSURSGRUPPE
Nidaros Bispedømme har en ressursgruppe som arbeider med miljø, forbruk og rettferd. Ressursgruppa er en pådriver i arbeidet med å øke engasjementet for temaet. Det arbeides spesielt med å få flere grønne menigheter i Nidaros. Ta gjerne kontakt med oss.
KM 15/21: Mer himmel på en truet jord
Kirkemøtet i 2021 gjorde et vedtak som handler om Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft mot år 2030. Les vedtaket her.
Engasjementet for sosialetikk og vern om skaperverket har lenge stått sterkt i Den norske kirke. Bispemøtet og Kirkemøtet har fattet vedtak om forbruk og rettferd, skaperverk og bærekraft, klima og internasjonal solidaritet. Uttalelsene «Forbrukersamfunn som etisk utfordring» (BM 14/92), «Forbruk og rettferd» (KM 10/96), «Truet liv - troens svar» (KM 4/07) og det økumeniske samarbeidsprosjektet «Skaperverk og bærekraft» fra 2008-2016 (KM 16/17) er bare noen av milepælene
for dette.
Både egne initiativ og tiltak, utstrakt samarbeid og bygging av nettverk har vært del av Den norske kirkes arbeid. Lokalt har nærmere 400 menigheter registrert seg som «grønne menigheter».
Bakgrunnen for dette langvarige engasjementet er et dystert bilde av jordens tilstand.
I mai 2019 offentliggjorde FNs naturpanel en omfattende rapport om tilstanden til verdens biomangfold og økosystemer. Den slår fast at menneskelig aktivitet truer én million arter og viser blant annet at mennesker har gjort betydelige endringer på tre fjerdedeler av jordens landoverflate.
9. august 2021 offentliggjorde FNs klimapanel første del av sin sjette hovedrapport. Den bekreftet med sikkerhet det man hadde varslet i årevis: En økning av ekstremvær over hele kloden.
Denne alarmerende utviklingen fortsetter til tross for at FNs klimatoppmøte i Paris i 2015 vedtok å jobbe for en begrensning av jordas oppvarming til under 2 grader. Forskere slår fast at alle mennesker vil bli berørt av endringene man nå ser. I mange områder vil det bli langt vanskeligere å produsere mat. Jordens klima vil bli mer ekstremt. Tørre områder vil bli tørrere, og våte områder våtere. Det vil føre til en økning av klimaflyktninger og økt fare for konflikter.
De fattigste rammes hardest og tidligst. Fattigdomsbekjempelsen vil bli satt langt tilbake, og bærekraftsmålene kan bli umulige å nå.
Forskere peker på en rekke andre problemområder og kritiske grenser for jordkloden som er avgjørende for å unngå katastrofer: Ved siden av klimaendringer og tap av biomangfold nevnes et skadet ozonlag, arealbruksendringer, tilgang til ferskvann, havforsuring, overforbruk av fosfor og nitrogen, aerosoler/luftforurensing og kjemisk forurensing.
Felles for alle ovennevnte problemer er at de er forårsaket eller påskyndet av menneskelig aktivitet. Derfor vedtok verdenssamfunnet gjennom FN i 2015 bærekraftsmålene som en felles global agenda. Samme år ble det på FNs klimatoppmøte i Paris inngått en avtale som skal få verdens utslipp til å synke raskest mulig og holde temperaturøkningen under 2 grader. Etter 2050 er målet netto nullutslipp.
Tall fra Carbon Footprint of Nations og FNs Global Environmental Outlook viser at ressursforbruket i industrialiserte land må ned til en tiendedel for å frigjøre ressurser til utvikling av land i Sør. I Norge må CO2-utslipp dermed reduseres fra 10 tonn til 1 tonn per person.
Samtidig slås det fast at nordmenns privatforbruk de siste 20 årene har vokst med 70 %. Denne tendensen har fortsatt til 2020. Mye takket være norsk næringsliv, var norske klimagassutslipp i 2019 på det laveste nivået siden 1993. Like fullt har Norges utslipp bare sunket med 2,3 % fra 1990 til 2019, mens det har sunket med 30 % i Sverige og 24 % i EU.
Kristendommens historiske rolle har blitt kritisert for å bidra til utviklingen gjennom en ensidig fortolkning av bibelversene i 1. Mosebok 1,26-28: å betrakte seg selv som et bilde av Gud og underlegge seg jorden. Kritikere mener dette, forsterket av opplysningstiden, industriell revolusjon, en uhemmet forbrukerkultur og markedsliberalisme, har lagt grunnlag for naturens ødeleggelse.
Et skaperverk i krise utfordrer kirken: Hvordan møte slike altomfattende trusler mot livsvilkår på jorden i kirkens teologiske refleksjon, egen praksis og som stemme i det offentlige rom?