Biskopens påskeandakt kan også leses her på nordsamisk og her på kvensk
Mange av oss har et “årshjul” som vi arbeider etter. Vi gjør det ofte slik for å forsikre oss om at vi får gjort det som må til. Noen har årshjul knytta til kontroll og revisjon, eller andre rutiner i jobben. Noen har årshjul knytta til når snøen kommer, og når den er borte igjen, slik er det vel både i landbruket og reindriften.
For mange er gjerne påsken dager med mye fritid, og mange benytter seg av muligheten til å komme seg ut i naturen.
I kirka har vi “årshjul” knytta til de store kristne høytidene. Jula er tidlig i kirkas årshjul (kirkeåret begynner 1. søndag i advent). Nå nærmer vi oss påsken, og senere i vår blir det pinse.
Hvert eneste år leser vi og hører vi om Jesus som rir inn i Jerusalem på palmesøndag.
Vi møter fortellingen om innstiftelse av nattverd på skjærtorsdag, og om lidelse som ender med Jesu død på langfredag. Så kommer klimaks og høydepunktet: budskapet 1. påskedag om at Jesus har stått opp fra de døde.
I kirkens årshjul er påsken høydepunktet. Jesu død og oppstandelse er en realitet som den kristne tro hviler på. Hvis fortellingen om Jesu død og oppstandelse ikke er sann, er vår kristne tro bygd på en løgn.
Dette illustreres godt i bibelverset som står i overskrifta her. Det er nettopp Jesu oppstandelse som gjør at vi i den kristne tro har håp. Dette bibelverset leses alltid når vi har dåp i kirka, og det leses også ofte i begravelser, etter at det er kasta jord på kista. På denne måten kan vi si at dette bibelverset omkranser livet vårt: det lyder i dåpen, og det lyder ved gravkanten.
Verden er i en spesielt vanskelig og håpløs tid.
Da er det lett å miste motet. Noen av oss er av natur mer optimistiske enn andre. Men enten vi er pessimister eller optimister av natur, kan vi ha håp. For det kristne håp går mye lenger enn et optimistisk syn på morgendagen. Peter, Jesu apostel og den kristne kirkes første leder skriver om et levende håp. Dette håpet er knyttet til Jesu oppstandelse. Dette håpet går helt inn i evigheten.
Vi trenger håp i vanskelige tider. Vi trenger håp i en verden med ledere som er uberegnelige og krigerske. Vi trenger håp i en verden med masse naturødeleggelser, og med en klimakrise som kommer stadig tettere på oss. Midt i en vanskelig tid kan vi være håpsbærere. Dette håpet er ikke for å ta fra oss ansvaret som gode samfunnsborgere. Heller tvert imot: det skal gi oss mot til å være med å gjøre Jesu gode gjerning der vi er, og samtidig leve i håp og tro om at det gode er sterkere enn det onde, fordi Gud er sterkest!
Mitt store ønske foran påsken i 2025 er at påskens budskap kan gi oss både håp og tro i en verden som er preget av usikkerhet og ondskap.
Livet vant, dets navn er Jesus. Halleluja.
Han var død, men se han lever. Halleluja.
Dødens porter åpner han, halleluja.
Viser vei til livets land. Halleluja.
Norsk salmebok nr. 207. Olov Hartman
Olav Øygard
Biskop i Nord-Hålogaland bispedømme