I Den norske kirke vigsles en prest til biskop gjennom en høytidelig seremoni med forbønn og håndspåleggelse i domkirken. Vigslingen er livsvarig, selv om jobben som biskop er et arbeidsforhold med en øvre aldersgrense på 70 år. De fleste som blir biskop, jobber som dette frem til de går av med pensjon.
Mange enheter har ulike roller i prosessene frem mot tilsetting. Prosessene involver:
Forslag på navn til kandidater: Alle som vil, kan foreslå en kandidat.
Nominasjonen av kandidater: Kandidater som blir foreslått og som bispedømmerådet ser på som aktuelle for intervju, vil bli spurt om de er villige til å la seg bli vurdert. Bispedømmerådet kan også inkludere andre navn enn de innkomne forslagene.
Rådgivende avstemming: De som har stemmerett i prosessen er alle menighetsråd, Ungdomsrådet, prester, vigslede kateketer, diakoner og kantorer i ordnet kirkelig stilling i Nord-Hålogaland bispedømme. Prester i Den norske kirke i feltprestkorpset har stemmerett ved valg av biskop i det bispedømme de tjenestegjør.
I tillegg har også noen andre utenfor bispedømmet stemmerett i den rådgivende avstemmingen: prostene i de øvrige bispedømmene, Samisk kirkeråd,
representanter fra de teologiske utdanningsinstitusjonene med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet, og lederne av de praktisk-teologiske utdanningene ved disse institusjonene, i tillegg til representanter fra Ungdommens kirkemøte med tale- og forslagsrett på Kirkemøtet.
Til sammen deltar flere hundre i den rådgivende avstemningen som avgjør hvilke tre av de nominerte kandidatene som skal være med videre i prosessen.
Det er til slutt Kirkerådet som tilsetter ny biskop.
Nominasjonsprosessen har tydelige frister. Det er derfor viktig at alle forslagene sendes bispedømmerådet innen fristen. Bispedømmerådet skal deretter nominere kandidater, og det skal stemmes over kandidater før Kirkerådet endelig tilsetter ny biskop.
En oversikt over tidsplanen:
