I januar i år begynte Sørensen i et årsvikariat som 40% prostiprest i Haugaland prosti, med gravferder i Haugesund og gudstjenester i Vindafjord. Som mange andre pensjonerte prester, bruker han deler av tiden sin på noe han brenner minst like sterkt for som før. Han har ingen problemer med å ramse opp grunner for å fortsette.
- Vi har et viktig budskap! Og jeg opplever jeg det som veldig meningsfullt å kunne være prest, både i forbindelse med kirkelige handlinger og gudstjenester. Jeg finner en dyp mening og glede i det.
- Kjekt å ha oppgaver
Siden Sigfred Sørensen ble pensjonist 1. januar 2016, har han også hatt et 40% vikariat på Åkra, der han bor. I sin 44 år lange prestekarriere har han vært sokneprest i Kampen, på Gjerpen og Jelsa, han har vært på Madagaskar for NMS og vært prost i Ytre Stavanger fra 2007 til 2015.
- Jeg synes det har vært veldig kjekt! Det er kjekt å ha oppgaver, og fint å ha litt kirkelig tjeneste fremdeles. Jeg har vært mye frivillig for NMS, og har fremdeles oppgaver der.
Motiveres av utfordringen
- Hva er annerledes med å være prest nå og for 44 år siden?
- Kirken har en helt annen posisjon i dag. Jeg merket godt en endring i Stavanger fra da jeg studerte der på 60-tallet til jeg kom tilbake i 2000. Mye av kirka sin oppslutning i samfunnet er forandret. Vi har en utfordring i å møte og være på talefot med de som har kommet på avstand fra kirka. Det ligger en motivasjon i det, sier Sørensen.
- Hva er det med presteyrket som gjør at du ikke går lei?
- Vi kommer tett inn på livet til folk, det synes jeg er spennende. Vi kan gi noe som få andre kan, og vi har et fantastisk flott budskap. Når vi kan formidle det på en positiv måte, opplever jeg at det vinner gjenhør.