Nettverkssamlingen arrangeres årlig av Stavanger biskop. I år var Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland, invitert til å holde et innlegg.
– Er dere ledere eller kvinnelige ledere? spurte hun forsamlingen i foredraget med samme tema.
– Ofte er det språket som karakteriserer det kvinnelige som noe annet enn det normale. Hva tenker du om deg selv, er du prest eller kvinnelig prest? Og hvorfor snakker vi om dette temaet i det hele tatt? utfordret Grindland, og satte i gang engasjerte samtaler rundt bordene i kjelleren i St. Petri kirke i Stavanger.
– Vær bevisst på hvordan dere omtaler hverandre som kvinner og hva dere fokuserer på, oppfordret direktøren, og fortalte at hun selv ofte er oppgitt over hvordan kvinner kommenterer under jobb-relaterte bilder på Facebook, for eksempel.
– Damer må ta ansvar for hvordan de omtaler hverandre på sosiale medier. Hvorfor kommentere på klær eller utseende under jobbrelaterte tema? Selv skulle jeg ønske at jeg kunne ignorere at jeg er i mindretall som kvinne og leder, og bare få lov å gjøre jobben min.
Store forskjeller
Grindland la fram oversikter over flere likestillings-parameter for både Norge og verden, som utdanning, finansielle ressurser og deltidsarbeid, som sammen med andre vilkår er med å bestemme den reelle likestillingen mellom kjønnene. Norge ligger for eksempel godt an når det gjelder utdanning, men har store lønnsforskjeller.
– World Economic Forum sin «Global gender gap report» sier at i sum er det gjennomsnittlig 32 prosent forskjell mellom kjønnene i verden, størst gap er det på politisk deltakelse og utdannelse. Kun 18 prosent av statslederne er kvinner, og i 44 land kan ikke 20 prosent av kvinnene lese. I Norge har kvinner etterhvert høyere utdanning enn menn, men det er for eksempel færre kvinner som blir professorer enn menn.
Regiondirektøren avsluttet med startspørsmålet sitt: «Er du kvinnelig prest eller prest?»
– Jeg regner med at dere kom fram til et Ole Brumm-svar her, at mange landet på et «både-og». Men hvor lenge skal dere være kvinnelige prester? spurte Grindland.
– Blandede følelser
I salen sitter teologistudent på VID Lisbeth Økland, sammen med Terese Bue Kessel, Astrid Harbo, Karen Margete Mestad, Marthe Primstad og Margit Standenæs Haver.
Økland er utdannet lege, og i samtalen blir det poengtert at det er svært lenge siden en kvinnelig lege ble omtalt som «kvinnelig lege». Men et naturlig samtaleemne denne dagen er også medieoppslag den siste tiden som har understreket at utviklingen ikke har gått like fort i kirken som i helsevesenet. Derfor er det fint med en egen dag for å bygge nettverk blant kvinnelige teologer og prester, synes deltakerne.
– Likevel sitter jeg med litt blandende følelser. Det er helt klart tema her som angår oss kvinner spesielt, og det er fint å ha dette nettverket. Samtidig burde ikke egne samlinger ideelt sett være nødvendig, sier sokneprest i Gand, Astrid Harbo, og det nikkes rundt bordet.
– Faglig sett ville det vært naturlig å ikke måtte ha egne samlinger, det er 60 år siden den første kvinnelige presten i Norge, kommenterer Terese Bue Kessel, studieleder ved VID og ordinert prest.
– Oppfattet som "kvinnelig prest"
For Margit Strandenæs Haver, sokneprest i Jelsa og Erfjord, er samlingene en viktig støttearena.
– Jeg opplever at dette fellesskapet er med å heie meg fram. Jeg er prest og føler meg som prest, men blir nok oppfattet som kvinnelig prest, sier Strandenæs Haver.
– Jeg er prest for alle, så er det opp til folk om de vil benytte meg. At det er kvinneprest-motstandere i mine menigheter påvirker ikke prestegjerningen min. Jeg er skapt som kvinne, sånn er det. Jeg blir nok først og fremst oppfattet som veldig alminnelig tror jeg, smiler Strandenæs Haver.
– Handler om hvordan man snakker sammen
Marthe Primstad er fungerende sokneprest Kampen, og opplevde å få noen kommentarer om yrkesvalget sitt da hun studerte.
– Det er helt greit at folk er imot kvinnelige prester, men for meg handler det om hvordan man snakker med hverandre og uttrykker seg. Med årene har jeg nok blitt litt mer hardhudet, jeg kan ikke forholde meg til at folk ikke kommer i kirken fordi det er jeg som er prest, sier Primstad.
Hun kan derimot oppleve å bli tillagt synspunkt hun ikke nødvendigvis har.
– Det hender folk tillegger meg visse teologiske standpunkt bare fordi jeg er ung og kvinne.
Lenge "ung" i kirken
Mona Dysjeland Gjesing, sokneprest i Grødem, holdt et innlegg om «Soknepresten som strategisk og åndeleg leiar». Også hun fortalte om det å ikke bli tatt helt på alvor som prest fordi man er «ung og kvinne».
– Jeg får flere kommentarer på alderen min enn at jeg er kvinne. Det er en utfordring at man blir sett på som ung så lenge i kirken, vi må egentlig få lov å bli voksne litt fortere, smilte hun, til lett humring i salen.
Dysjeland Gjesing fortalte om sin vei til presteyrket, fra hun som ung fikk ansvar og lederutfordringer til hun som voksen valgte å bli sokneprest.
– Det ligger både forventninger, makt og autoritet til presterollen. Det rollen har det vært fint for meg å ta. Vi har Guds fulle utrustning og nådegaver, og kombinerer det med utdanning. Åndelig lederskap handler om å tjene, ikke bestemme over noen, selv om vi skal ta gode initiativ og slippe andre til. Som åndelige ledere har vi makt. Det er nødvendig, og brukt på en god måte gir det vekst og bevegelse. Men vi må være oppmerksom på å ikke bruke den feil, sa Mona Dysjeland Gjesing.
– Kan hjelpe hverandre
Biskop Anne Lise Ådnøy innledet samlingen med temaet: «Ver hyrdingar for den Guds flokk som er hos dykk!». Her kan du lese foredraget.
– Jeg er veldig glad for at vi får til en slik møteplass som dette. Det er ubehagelig at verden ikke er rettferdig alltid, og her blir vi minnet om det. Men vi kan hjelpe hverandre, sa biskop Ådnøy.