Nyheten om at enda to runder med «himmelsk humorshow» er satt opp etter neste forestilling 23. november, gjør at prestene Torstein Eidem Nordal, Lina Håland og Øyvind Skjefrås Alsaker går med godt mot til dagens evaluering sammen med regissør i Lampefeber produksjoner, Rune Bjerga.
Sistnevnte har minnet førstegangs-komikerne om at det alltid er noen som ikke ler fullt så høyt, 80/20-regelen hjelper til å fokusere på flertallet – som faktisk virker svært fornøyde.
Øyvind leser opp en melding han fikk fra noen venner etter forestillingen i Sandnes kulturhus 30. oktober: «Fantastisk show! Vi hylte av latter og tårene trillet.»
– Jeg er mest fornøyd med allsidigheten i showet. Mangfold, sårbarhet, dyktighet, timing – innholdet spenner over et stort register, og treffer flere. Folk skjønner referansene, konstaterer Torstein fornøyd, som var den som først fikk humor-ballen til å rulle.
Kommersiell kirkehumor
– Jeg har alltid vært fan av Lina og Øyvind, vi er i samme prosti her i Sandnes. Bjarte (Lending – kirkemusiker i Sandnes) var selvskreven, og har vært en enorm ressurs for oss gjennom hele prosessen. I tillegg til å være en dreven musiker, er han også ekstremt morsom. Han er på mange måter kunstneren blant oss, og har kommet med mange viktige momenter til showet.
For å få det hele opp på et profesjonelt stand up-nivå, kontaktet de komiker Rune Bjerga.
– Hva tenkte du om at tre prester ville gjøre stand up, Rune?
– Jeg synes det var spennende! Og jeg så at temaet kunne bli kommersielt, her er det mange som er interesserte. Jeg har vært invitert til å gjøre humor i kirka før, så jeg visste det kunne fungere. Jeg hadde aldri sluppet dem ut på scenen hvis jeg ikke visste at folk kom til å synes dette var gøy, og at prestene selv var komfortable med innholdet.
Nå etter første forestilling kan prestene se tilbake på en produktiv prosess.
– Det er interessant at tematikken treffer en nerve i dagens samfunn. Den treffer de som har et forhold til kirken, men som heller går i kulturhuset, og den treffer de som går i kirken. Showet treffer de som trenger å le! Humor og fellesskap henger sammen. Der tror jeg vi kan bidra med noe, sier Torstein.
– Til å bli rett i ryggen av
Prost Tom Krager i Sandnes var en av de mange fornøyde på premieren, og spanderte kake på prestene på en samling etterpå.
– «La oss alle le» har satt kirken på kartet på en god måte. Lina, Torstein, Øyvind og Bjarte er dyktige og modige. De byr på seg selv, formidler sterke historier fra livet og tjenesten som prester og kirkelige medarbeidere, og lar oss få le av det. Det er befriende morsomt, og til å bli rett i ryggen av på kirkens vegne, er prostens attest.
gratulasjonskake fra prosten.
– Vil ha det gøy
Prestene er ellers ærlige på at de synes det går altfor lenge mellom de gode historiene fra kirka.
– Det blir aldri fred. Det er så mye vi er uenige om, det er uttalelser, erklæringer og debatter. Jeg ble prest fordi jeg ville ha det gøy. Jeg var klar over at jobben innebærer både sorg og sjelesorg, men det skal være kjekt å være prest, slår Torstein fast.
Lina ler sist
At det likevel ikke alltid er kjekt, vet Lina godt. Hun forteller den sterkeste og såreste historien i forestillingen. Som ung og nyutdannet møtte hun kraftig motstand som kvinne og prest på det lille stedet hun kom til. Lokalavisen valgte å trykke en overgripende karikaturtegning av henne som kommentar til uroen i menigheten. Prosessen fram mot å stå på scenen og se med skråblikk på jobben og fortellingen sin, har gjort at hun nå er tilbake i full jobb etter en lang og tung tid med sykemelding fra stillingen hun nå har som sokneprest i Sandnes menighet.
– Nå får jeg lov å le av historien min. Dette har vært bearbeidelse på høyt nivå. Ei venninne sa til meg etter forestillingen: «Tenk da du lå der og strigrein, om du bare hadde visst at du skulle stå på scenen og le av det!» Den som ler sist, ler best, smiler Lina.
– Ta regi på gudstjenesten
Også for komiker Rune har arbeidet med presteshowet engasjert. Selv går han ikke ofte i kirken, men «bruker kirken som et trygt rom når det er noe».
– Jeg er glad i kirken. Og jeg ville gjerne reist rundt i Norge og fortalt om hvordan det er lurt å legge opp en gudstjeneste, sukker han. – Det er regi som gjelder! Og den er ikke god nok alle steder. Det må kirken tåle å høre. Mange vil sikkert ha det trygt og godt og slik vi kjenner det, men det vil ikke den nye generasjonen, mener han, og sier de tre humor-prestene har en god forståelse for hva folk ønsker seg.
– Disse tre har en tanke rundt hvordan man kan gjøre storytellingen litt mer lettbeint, og snakke et språk folk forstår.
Humoristene bretter opp ermene og buksebeina før tre nye show.
Ikke alle skal være morsomme
Er det da fire komikere som sitter her og gomler Smil og viser kollegene hvordan man skal gjøre det? Nei, det er en stor misforståelse, understreker Torstein.
– Det er ikke noe poeng at alle prester skal være morsomme. Vi tre tar tak i vår utrustning, andre prester må ta eierskap til sitt språk, sine kvaliteter som prest. Før fikk vi vite at vi ikke skulle være personlige som prest, men hvis du er mer personlig så snakker du bedre til flere. Da får man tro på budskapet man formidler, og tro på seg selv som formidler.
– Dette er jo egentlig enormt dyptgående, sier Øyvind. – At Gud ble menneske viser at Gud gjør seg avhengig av våre menneskelige evner og anlegg, og det mangfoldet vi representerer som prester.
Kalt til å gå nye veier
– Hva gjør at dere har orket og tør å være så frimodige og sårbare? Stand up kan jo være nådeløst?
– Jeg tror ikke kollegene våre er overrasket over dette og oss, men ellers er det mange som er overrasket over at prester gjør stand up. Frimodigheten kommer fra kallet vårt. Vi har et formidlings-kall, et kall til å finne de nye veiene og å utforske dem, sier Torstein.
– Hva har dere lært?
– Jeg står stødigere, og har begynt å bruke min egen stemme, sier Lina, og viser både til hva hun ytrer og til stemmebruk på scenen.
– Jeg har blitt tryggere på at jeg kan være morsom, og at humor skal gi mening til og illustrere det jeg faktisk vil formidle, forteller Øyvind, som er prest i Lura menighet. – Det å være prest er å måtte være robust. Robustheten min har fått enda mer trygghet, sier han og legger til: – Å ha min kjære ektefelle Siri med i hele prosessen og ikke minst med på scenen, har vært veldig smart og byggende oss imellom. Dette prosjektet kunne lett ha blitt et «sololøp» for meg. Men nå ble det en kjekk felles arena for oss begge.
– Gitt mersmak
– For min del handler det om at kreativitet avler kreativitet. Jeg har fått kjempemye energi og pågangsmot, sier Torstein, som gjerne vil framsnakke sin egen menighet. – Dette har vært et overskuddsprosjekt vi har gjort på fritiden, og det overskuddet har jeg funnet i min egen jobb i Bogafjell. Der ønsker vi å snakke det samme språket innenfor kirkeveggene som utenfor. Det har vi kjempet for, og det er jeg glad for. Overskuddet spirer fordi jeg får være prest i en fri setting der vi går nye veier. Med dette showet har terskelen for hva som er mulig senket seg. Å formidle denne forestillingen har gitt mersmak!
I tillegg til 23. november i Sandnes kulturhus, setter Tre prester opp to nye forestillinger i Rogaland etter nyttår: