8 av 10 medlemmer ville døpt barnet sitt i kirken dersom de fikk et barn i nå. Det viser ferske tall fra Den norske kirkes medlemsundersøkelse. Andelen har vært stabil de siste fire årene.
– Høye og stabile dåpstall er ikke selvsagt, så dette gleder vi oss over. Vi vet at det gjøres mye godt arbeid i menighetene med fokus på dåp gjennom drop-in-kampanjer og tilrettelegging, sier bispedømmerådsleder Liv Heidrun Heskestad.
I fjor ble hele 60 prosent av alle fødte, uavhengig av kirketilhørighet, døpt. Det var en økning på 5 prosentpoeng fra året før, og på nivå med de siste seks årene.
I Rogaland er 65 prosent av innbyggerne medlem i Den norske kirke.
Kirken er der ved de store begivenhetene
Medlemsundersøkelsen blir gjennomført annethvert år. I undersøkelsen blir medlemmene spurt om de ville valgt dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse i kirkelig regi.
I Stavanger bispedømme, som tilsvarer Rogaland fylke, ville 69 prosent valgt kirkelig konfirmasjon om de skulle bli konfirmert nå. 60 prosent ville valgt kirkebryllup.
Det er også stabil utvikling på hvor mange som ville valgt kirkelig begravelse. Her svarer hele 81 prosent ja, en signifikant økning fra 73 prosent i 2021. Denne andelen nå er på tilsvarende nivå som i 2019 og 2020.
55 prosent svarer at de opplever at kirken er der for dem ved viktige livshendelser.
– Det er et mål for folkekirken å være til stede for folk både i glede og sorg. Kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er viktige markører for store begivenheter i livene våre, og tradisjoner som ennå står sterkt å feire i kirken, sier Heskestad.
Et flertall tror på Gud
Rogaland er det området i Norge der flest av kirkens medlemmer forteller at de tror på Gud. Til sammen 59 prosent svarer at de tror i større eller mindre grad: En fjerdedel sier de er sikre på at Gud finnes, 20 prosent tror, men tviler, og 14 prosent tror av og til og av og til ikke. 16 prosent sier at de sikre på at Gud ikke finnes.
Rogaland har også det mest aktive bønnelivet i Den norske kirke, her svarer 53 prosent at de ber til Gud.
Ønsker å komme folk i møte
Samtidig sier kun 24 prosent at kirken er viktig for dem i deres åndelige liv. I snitt sier 29 prosent av medlemmene at kirken setter ord på det som er viktig for dem. For de som går jevnlig i kirken og tror på Gud, er tallet høyere: på 68 prosent.
– I en verden preget av uro og mørke, har kirken et budskap om håp, menneskeverd og nestekjærlighet. Vi ønsker å komme folk i møte med et forståelig språk og innhold som angår dem, uansett hvor mye de tror eller går i kirken. Dette er et oppdrag vi stadig jobber for å gjøre bedre, forteller biskop Anne Lise Ådnøy.
Mange innom kirken
78 prosent av medlemmene har besøkt kirken minst en gang det siste året. Det gjelder alle former for besøk, som gudstjeneste, kulturarrangement, korøvelser, besøk på gravlund og andre aktiviteter. Det er en svak oppgang frå 77 prosent i 2021. Tar man bort de som har deltatt i begravelse og vært på gravlunden, svarer i overkant av 20 prosent at de har deltatt på aktiviteter eller gudstjeneste i kirken.
– Menighetene har et bredt tilbud av aktiviteter og møtepunkt for folk i alle aldre, hele uka gjennom – med alt fra babysang til korøvelser, familiemiddager og eldretreff. Vi ser at tallene for gudstjenestebesøk er svakt dalende, mens mange andre av hverdagskirkens tilbud opplever god oppslutning, forteller bispedømmerådsleder Heskestad.
I Rogaland svarer seks av ti svarer at de opplever en ro når de er i kirken og sju av ti er opptatt av at kommunen må vedlikeholde kirkebygget.
Medlemsundersøkelsen er gjort på oppdrag fra Kirkerådet og er utført av markedsanalysebyrået Opinion fra midten av september til starten av oktober 2023.