Turen var en del av Kapittel, Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet, som hadde «Håp» som tema.
Kulturrådgiver i Stavanger bispedømme, Ragnhild Halle, ønsket pilegrimene velkommen om bord og introduserte «Kystpilegrimsleias mor», Margun Pettersen. Pettersen har tidligere arbeidet som rådgiver for pilegrimsarbeidet i bispedømmet, og var primus motor for etableringen av Kystpilegrimsleia.
Båten Hundvaag.
Et bilde på selve livet
– Det å være pilegrim er et bilde på selve livet, sa Pettersen. – Det er sol og regn, oppturer og nedturer, gledelige gjensyn langs veien – det er liv og evighet.
Pettersen fortalte at Kystpilegrimsleia ble etablert i et samarbeid mellom bispedømmene og fylkeskommunene langs kysten. Det skal være mulig å reise med offentlig transport til nøkkelstedene langs kysten fra Egersund i sør til Trondheim i nord.
Kystpilegrimsleia ble åpnet av Dronning Sonja i 2018. I Rogaland er det fem nøkkelsteder: Egersund, Hå/Obrestad, Stavanger Domkirke, Utstein kloster og Avaldsnes.
Den nasjonale pilegrimskvartetten.
Å vandre med håp
Underveis på båtturen fra Stavanger til Mosterøy underholdt Den nasjonale pilegrimskvartetten med muntre salmer og sanger. Biskop Anne Lise Ådnøy viste til Kirkemøtets uttalelse om håp, og snakket om kirken som en håpsbevegelse.
Diakon Eilev Erikstein fortalte om sitt arbeid med prosjektet «Å vandre med håp» i Telemark, som er en pilegrimsvandring for mennesker som får behandling innen psykiatrien, etterlatte etter selvmord og innsatte.
– Uten håp i hjertet hadde det aldri gått, sa Erikstein. – Folk skal føle at de er en del av et fellesskap, de skal bli bekreftet.
Margun Pettersen holder grinda åpen.
Hør – klokkene ringer for oss!
Pilegrimsfølget gikk i land på Mosterøy, og startet den lille vandringen frem mot Norges eneste bevarte middelalderkloster, Utstein kloster. Eierne av Klostergården hadde gitt en særskilt tillatelse til å gå over deres eiendom, på baksiden av klosteret. Det ble en vakker turopplevelse for pilegrimene.
Vinden suste over heia, og de godt kledde pilegrimene fulgte etter Erikstein. Han hadde gode spørsmål underveis som pilegrimene kunne reflektere over. Da følget kunne skimte klosteret i det fjerne, sa en: Hør – det ringer i klokkene, for oss!
Alf Kjetil Walgermo og Anne Lise Ådnøy i samtale.
Det store tapet – og Himmelhåpet
Inne i det vakre og varme klosteret hadde pilegrimene nådd sitt mål for reisen. Programmet var imidlertid ikke slutt. For i en samtale med biskop Anne Lise Ådnøy fortalte journalist og forfatter Alf Kjetil Walgermo sin sterke fortelling om da han mistet datteren Tomine tre dager før fødselstermin.
– Kan jeg tro på Gud etter dette? På bibelfortellingene? På himmelen? At barnet mitt blir tatt vare på på en god måte? var spørsmål Walgermo hadde stilt seg etter tapet og den påfølgende sorgen.
Det var en tydelig berørt Walgermo som leste fra den lille boken sin «Du som er i himmelen».
– Tomine levde et helt liv. Hun ble sett av Gud. Håpet er at Tomine er på et godt sted. Himmelhåpet er nødvendig for å opprettholde livet. Alt skal samles i den ultimate Guds godhet, avsluttet Walgermo.