Yemane Teferi døde på Bømlo asylmottak i 2016. I mer enn 20 år bodde han på 14 ulike mottak i Sverige og Norge, nedgradert til en papirløs og ureturnerbar asylsøker uten muligheter. Det er han som har gitt navn og ansikt til Yemane-dagen 8. januar.
– Flere organisasjoner har gått sammen for å gjøre dagen til en dag hvor vi kan gi stemme til stemmeløse og minne både våre politikere og hverandre som samfunnsborgere om hvilken uverdig situasjon ureturnerbare og statsløse flyktninger lever under i Norge anno 2021, forteller Gunhild Andersen i RIA - Rettferdighet i asylpolitikken.
For en måned siden sendte Bispemøtet et brev til regjeringen, der biskopene spør hvordan regjeringen vil sørge for at grunnleggende rettigheter blir ivaretatt for lengeværende asylsøkerne som ikke har fått svar på sin asylsøknad, personer som har fått avslag på sin asylsøknad, men som ikke kan returnere til sine hjemland og de som er i Norge uten tillatelse.
– Dette er en hjertesak for meg. Ureturnerbare asylsøkeres situasjon bekymrer meg dypt, og jeg er opprørt over at det ikke har skjedd noen endring for de som har vært her lengst, etter engangsløsningen som ble lovet for ett år siden. Jeg ser fram til svaret fra regjeringen, sier biskop Anne Lise Ådnøy.
Her brevet fra biskopene til regjeringen:
Koronapandemiens oversette grupper
Covid-19-pandemien fortsetter å lukke og stenge samfunnet. Mennesker preges av dette verden over. Dette er krevende for oss alle, og gjør at livsutfoldelse begrenses i stor grad. I denne situasjonen er vi alle skadelidende, men noen lider mer enn andre. Vi har ulikt utgangspunkt, og derfor ulik grad av trygghet. Blant de aller vanskeligst stilte i vårt samfunn er de lengeværende asylsøkerne som ikke har fått svar på sin asylsøknad, personer som har fått avslag på sin asylsøknad, men som ikke kan returnere til sine hjemland og de som er i Norge uten tillatelse.
Vi er bekymret for den forverrede livssituasjonen som har oppstått for de asylsøkerne som det over tid ikke har vært mulig å returnere til sine hjemland. De befinner seg i en fastlåst situasjon der livet er satt på vent. De er uten grunnleggende helse- og sosialtjenester og uten mulighet til å forsørge seg selv. I tillegg begrenser dagens smittevern sosial omgang og dette fører til at det frivillige hjelpetilbudet som har eksistert for denne gruppen, er sterkt redusert.
I desember 2019 vedtok regjeringen en engangsløsning for eldre utlendinger med 16 års eller lengre oppholdstid i Norge. Denne ordningen er enda ikke på plass. Noen har etter søknad fått innvilget utsatt iverksettelse av utsendelse, men de har ikke fått forbedret sin livssituasjon. Det haster med å få gjennomført denne amnestiordningen. Disse asylsøkerne og andre såkalt papirløse står uten tilgang til vanlige helsetjenester. De utgjør en svært sårbar gruppe i samfunnet, og kan være smittet av Covid-19 uten å vite det og uten å ha trygghet nok til å oppsøke teststasjoner.
Hvordan vil regjeringen sørge for at grunnleggende rettigheter for de mennesker som her er nevnt, kan bli ivaretatt?
Vi vil be regjeringen finne en løsning for disse, f.eks. ved å gi en midlertidig forskrift som gir oppholds- og arbeidstillatelse så lenge pandemien varer. Kommunene har også et ansvar her. Dette ville innebære en betydelig forbedring av livssituasjonen til disse menneskene og gi de svakeste iblant oss muligheter for et verdig liv med nok ressurser til å ta vare på liv og helse, og trygg tilgang til helsetjenester, inkludert testing og oppfølging ved eventuell smitte under koronapandemien.
Bispemøtet
Den norske kirke