Maria budskapsdag
Lukasevangeliet kapittel 1, vers 26-38
Akkurat denne søndagen, omtrent ni måneder før jul, feirer vi at Gud ble kropp. Det fysiske, jordiske og menneskelige er tatt inn i guddommen. Det er en spenning og et paradoks at Gud er både «Den som alltid er større» og samtidig så menneskelig.
Vi opplever ei tid annerledes enn alt vi har erfart til nå. Mange blir bekymret for egen og andres helse. Noen tynges av ensomhet og savner rytmen i de vanlige dagene. Når vi blir «satt ut» skjelver livets store spørsmål ganske nær: Hvor kommer vi fra? Hvor går vi hen?
I ni måneder reiste du fra du ble unnfanget til du ble født, omsluttet og beskyttet av fostervann. Nå er du her, underveis. Hele livet er omsluttet av den beskyttelsen som Jesus har innstiftet, og som kirken forvalter, dåpen. Det var flott å være med på radiogudstjeneste fra Knarvik sist søndag, der konfirmanten Thea sa ja til trosbekjennelsen ved døpefonten.
Spør du etter Guds vilje med ditt liv? Maria utfordrer oss til å tjene Gud og medmennesker. Tjenesten begynner her. Kanskje det eneste riktige svaret på de fleste store spørsmål i livet er ja? Maria er et forbilde. Hun sa ja til å bære fram Jesus, så skal også vi få være med på å bære Jesus fram i verden, i hverdagen og når vi feirer Marimesse.
«Hill deg Maria, full av nåde,
Herren er med deg.
Velsignet er du blant kvinner,
og velsignet er ditt livs frukt, Jesus.»
Av biskop Anne Lise Ådnøy