Skjærtorsdag 9. april
Hun fortalte at da hun var konfirmant, hadde hun en gang blitt utvist fra undervisningen. Og etter det har hun i alle år følt seg uverdig til å motta nattverden. Det var så vondt å høre denne historien. Det finnes mange slike fortellinger, om mennesker som opplever at de ikke er verdige til å delta i måltidsfellesskapet rundt nattverden.
Verdig. Hva innebærer det egentlig, å være verdig? Vi byprester, som jobber blant rusavhengige i Sandnes, er veldig opptatt av verdighet. Mange av dem vi er prester for opplever stigmatisering, utenforskap og skam. Rusbruken, helsesituasjonen, boligforholdene, konfliktene med familien, økonomien, rullebladet. Veldig mye i livssituasjonen kan minne om uverdighet. Men som kirke, og som byprester, har vi en urokkelig tro på alle menneskers verdighet.
Fordi vi alle er skapt i Guds bilde. Vi ønsker å bekrefte verdigheten, hos alle vi møter. Dette kan vi gjøre på mange forskjellige måter. Men sterkest kommer det til uttrykk i Hverdagsmessen vår. En enkel gudstjeneste som er åpen for alle, men som er spesielt tilrettelagt for mennesker som strever med rus. Der feirer vi nattverd hver gang. Og der kneler bypresten og den rusavhengige side om side. Like verdige. Og like avhengige av det Gud gir oss i nattverden: Sin kjærlighet og nåde.
Jesus tok et beger, står det i dagens tekst. Og gav til sine disipler. I nattverden bruker vi et stort beger som vi kaller en kalk. Den kan ligne på en pokal som man vinner i idrettskonkurranser. Men pokalen er ikke en premie til nattverddeltagerne for at vi har levd så prektige liv, eller trodd så sterkt på Jesus. Pokalen er Jesus sitt seiers-trofè. Et symbol på hans triumferende seier i påsken. Hans soning for våre synder, og hans seier over døden. Jesus deler denne pokalen, denne seieren med oss. Hvem av oss er verdige til å motta den? De som vil, og som retter frem to tomme hender og tar imot.
Ha en velsignet påske!
Av Günter Theiss, byprest i Sandnes