Lørdag 9. mai
Hvis jeg ikke vet hvor jeg skal, eller hvordan jeg kommer meg dit, kan jeg fort kjenne på en usikkerhet og en følelse av at jeg ikke har kontroll.
Derfor kan jeg godt kjenne meg igjen i det Thomas spør Jesus om i dagens tekst: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?». Jesus holder sin avskjedstale til disiplene. Etter å ha vært sammen med dem i tre år, gir Jesus beskjed om at han snart skal forlate dem. «Og dit jeg går, vet dere veien.», sier han.
Jeg tror jeg ville spurt Jesus om akkurat det samme som Thomas. Hvordan kan vi vite veien? I motsetning til når vi kjører, finnes det ingen kart eller navigasjonsapp for livet. Vi møter stadig på veikryss i livet, større og mindre valg som vi må ta hver eneste dag. Hva skal jeg ha til middag? Hva skal jeg ha på meg i dag? Hva vil jeg bruke tiden min på? Noen forskere anslår at hjernen vår tar så mye som 35 000 valg hver eneste dag!
Kan vi vite at den veien vi går og de valgene vi tar er de rette? Vi kan nok aldri vite det sikkert, men vi kan ha tro. Selv om vi aldri vet helt hva som venter oss rundt neste sving, kan vi ha tillit til at Gud vil vise oss den rette vei. Til at Jesus, som selv er veien, vil gå med oss.
Veien gjennom livet blir til mens vi går den. Noen ganger er veien tung og vanskelig. Noen ganger er veien lett å gå. Livet er uforutsigbart. Men når vi en gang når målet, så ser vi nok at Gud var med oss hele veien.
Av Kristin Anda, diakonimedarbeider i Tasta menighet