Torsdag 16. april
Kongen tok imot velsignelsen da det ble tegnet et kors på pannen med vann fra elven.
Som del av konfirmasjonsgudstjenesten kom konfirmanten, en etter en, fram til døpefonten. Presten velsignet hver enkelt ved å tegne korsets tegn i pannen, som en påminnelse om dåpen.
Hva er det med dåpen som er så viktig? Den er viktig fordi Jesus ga befaling om å døpe. For å si det enkelt og samtidig så vanskelig: I dåpen blir Jesu død vår død og Jesu oppstandelse blir vår oppstandelse.
Dåpens gave er lik for oss alle: det er ikke forskjell på Jørgen hattemaker og Kong Salomo. Vi mottar den Hellige ånds gave og vi blir Guds barn.
Kong Harald fikk en påminnelse om sin dåp der ved Jordan elven. La oss minne oss selv på dåpens betydning. Livet har sine oppturer og nedturer, vi lykkes og vi mislykkes, vi tror og vi tviler. Gaven vi fikk i dåpen tåler stormkast og kriser av ulikt slag. «Det som skjer i dåpen gir oss trygghet» synger vi i Svein Ellingsens dåpssalme «Fylt av glede over livets under».
Vi har et feste, et sted å vende tilbake til, alltid. Sønnen på seks-sju år kom gråtende hjem fra bursdagsselskapet. Han hadde falt på asfalten, og den nye buksa hadde revnet. Mor tar han opp på fanget, og sier: Gutten min, du hører til her, med eller uten hull i buksa.
Dåpen gir oss tilhørighet og trygghet. Vi tilhører den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, som aldri svikter. Vi fikk evig liv i dåpen – et liv som tåler stormkast og kriser av alle slag – ja, selv døden. Jesus er Herre over dødens makt.
La oss hvile i dåpens nåde og leve i oppstandelsens kraft.
Av Magnhild Handeland Helberg, prostiprest Ryfylke/fengselsprest ved Sandeid fengsel