Onsdag 15. april
Det blir ikke mye festivitas 1. og 17.mai, men de blir nok ikke utsatt til høsten. Pinse blir nok også annerledes.
Mye er ikke blitt som før denne våren. Korona-epidemien har satt sitt preg på oss som enkeltmennesker og fellesskap hvor vi prøver å holde 2 meters avstand til hverandre. Noen er offer for sykdommen. Andre er i isolasjon og karantene. Mens andre igjen opplever usikkerhet og permisjon i arbeidslivet. Det er ikke mye som gir grunn til fest og glede.
Vi vet ikke når vi igjen kan samles fysisk i kirkene våre. Når det normale livet er satt på pause, må vi finne andre måter å leve på. Vi er oppfordret til å ikke be-røre hverandre. Men vi kan be for hverandre og se hverandre.
Hvordan framtida vil bli vet ingen av oss. Men det kommer ei tid etter vinteren. Og den er der allerede nå. Våren er i anmarsj etter en mørk og regnfull vinter i dvale.
Legg merke til at det spirer av nytt liv! Det våkner til nytt liv, spirer og gror. Fuglene kvitrer og bygger sine reir. Det bygger opp til fest i naturen! Påskebudskapet handler om nettopp denne vegen: fra avskjed, smerte og angst, via fortvilelse, død og grav – til seier, oppstandelse og fest.
Profeten Jesaia skriver noe om denne vandringen frå sorg og gråt, til fest og glede. Ord til trøst og oppmuntring for Israelsfolket i en vanskelig tid den gang.
I dag får vi også i dag være vegvisere og medvandrere for hverandre. Målet er den rennende bekken der framme, en «vannrik hage hvor ingen lider nød». Hvor vi får nyte godt av Herrens gode gaver: «korn, ny vin og fin olje, sauer og okser».
Uten karantene og isolasjon og ingen plassert i risikogrupper: «unge menn sammen med de gamle».
Av Martin Ivar Arnesen, sokneprest i Strand sokn