Onsdag 20. mai
Noen ganger skjer det ting som gjør at hverdagen blir satt på vent. Som gjør at det vi bruker mye energi på i det daglige plutselig blir helt uviktig. Sykdom. At jeg mister jobben. Et dødsfall. Eller noe annet.
Denne våren har coronaviruset spredt seg med rekordfart over hele verden. I kjølvannet av det har det kommet mange tiltak for å bremse spredningen. Fra 12. mars av har hverdagen blitt annerledes for de fleste av oss. Det har blitt vanskeligere å møtes, vanskelig å planlegge fremover og mer usikkerhet.
For noen har kanskje endringene i hverdagen gått greit, mens for andre har det gjerne vært vanskeligere.
Jesus sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.»
Mange har erfart at dette er mer enn fine ord. Når Jesus involveres i det vi møter, både det daglige og det ekstraordinære, begynner mye å se annerledes ut. Fordi noe endrer seg i det ytre, eller fordi jeg selv takler det jeg møter annerledes. Og mange erfarer også hvordan han gir en dyp og ekte fred til og med i møte med det kaotiske. En fred fra uroen og stresset som ofte følger med uventede, ekstraordinære hendelser, gir i seg selv gode forutsetninger til å takle det som skjer bedre enn vi ellers ville ha gjort.
Ofte vender vi etter hvert tilbake til hverdagen etter at den har stått på vent. Men noen ganger kan hverdagen for alltid bli en annen. Kanskje til og med slik at jeg ikke lenger «fikser livet» så godt som før. Å involvere Jesus i hverdagen, utgjør en forskjell. En forskjell som kan merkes.
Så er Jesus mye mer enn bare en hjelp til krisehåndtering. Kristen tro handler om hele livet, ikke bare de vanskelige dagene. Men det er ofte på disse at man best merker forskjellen.
Av Martin Kolstad, sokneprest i Helleland menighet