Mandag 20. april
Dagens ord: Joh 21,15-19
Peter blir redd. Tenk om han også blir fanget? Det er ingenting forbilledlig i det Peter gjør, men det er lett å kjenne seg igjen i. Peter nekter for at han kjenner Jesus. Han feiler og svikter, og så løper han sin vei.
Hvordan er det å møte igjen en som har sviktet deg så fullstendig? Eller hvordan er det å stå ansikt til ansikt med en du vet du sviktet og ikke stilte opp for? Det er ikke lett å gå videre etter et svik. Det er krenkende, sårende og ødeleggende for forholdet. Jeg ser for meg en anspent stemning når Jesus og Peter møtes igjen. Peter er overlykkelig for at Jesus lever, men han kjenner likevel på en stor, vond klump i magen.
Et slikt brutalt svik kan ikke bare ignoreres. Det er ikke mulig å bare gå videre som om ingenting har skjedd. Jesus gir Peter en mulighet til å på ny bekrefte sin kjærlighet til ham. Tre ganger får Peter spørsmålet om han elsker Jesus, og Peter svarer mer og mer iherdig: «Du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær». Tre fornektelser blir til tre sterke kjærlighetserklæringer.
Heldigvis viser Jesus oss ikke bort, selv om vi gjør feil. Går vi på et nederlag, vil han være der og reise oss opp igjen. Det er jo dette den kristne troen handler om! Det står et kors og en tom grav mellom sviket på gårdsplassen og måltidet på stranden. Jesu kors og den tomme graven forteller oss at det går an å få en begynnelse. Gud er alltid villig til å gi oss en ny start, og vi kan gi hverandre den samme muligheten.
Av Mona Dysjeland Gjesing, sokneprest i Grødem menighet