Jeg glemmer meg ofte ut når jeg er sammen med folk som hører dårlig, og snakker for lavt slik at de ikke får med seg hva vi andre sier.
Personen som er sitert i bibelteksten for i dag, satser på at Gud har hørselssansen intakt. Han roper desperat til Gud: Hør! Hør hva jeg har å si, hør mitt rop om nåde, Gud!
Noen ganger kan det virke som om Gud faktisk sliter med hørselen. Det er slett ikke alltid jeg føler at mine bønner blir hørt. Andre ganger kan det vel være at Gud har sittet parat til å lytte, så kom det ingenting. Det var ingen rop å høre og heller ingen bønner og åpne hjerter å lytte til.
I nøden skriker vi høyest, og når vi trenger hjelp ber vi mest. I morgen er det nasjonaldagen vår. En nasjonaldag som i min levetid aldri har vært så spesiell som i år. Vi er et land i nød, og vi ber og skriker mer enn noen gang. Godt er det da at vi har en Gud å vende vårt skrik og våre bønner mot. Han hører! Han lytter og han tar imot.
Jeg ble en gang forklart at å be til Gud er å gi Gud muligheten til å gjøre det som var hans gode vilje med oss. Kanskje vi skulle forenes i bønn og rop til Gud for nasjonen vår, slik at han kan få gjøre sin gode vilje med oss? Han som har fredstanker, og ikke ulykkestanker for oss.
God nasjonaldag!
Av Ove Sjursen, sokneprest i Veavågen menighet