Onsdag 13. mai
«Det er tett mellom husene her, så vi kunne ikke unngå å høre sangen og bibelhistoriene, og noen stilte seg i utkanten og fulgte med. Smått om senn ble forsamlingen større, og i dag har vi en menighet med flere døpte, og nye kommer stadig til».
Det startet i det små: En familie under et tre. Slik er det alltid i Guds rike. Jesus illustrerer dette gjennom to dagligdagse hendelser: Et lite frø som blir plantet, en surdeig som heves.
Den kristne kirke starter ikke med flotte bygninger, men med et åndsfylt budskap forkynt av en fattig, omstreifende predikant med 12 enkle disipler fra et undertrykt folk. Ordet har vekstkraft i seg, men vi ser også i vårt bispedømme at det ikke er overalt det vokser like godt. Jordsmonnet må kultiveres og stelles med omhu, slik at frøet som blir sådd, kan vokse.
Det starter alltid i det små, som en grasrotbevegelse. Noe av det løfterike som skjer i våre menigheter i dag, er trosopplærings-arbeidet. Aldri før har så mange barn og unge fått et planmessig møte med kirkens tro og lære. Mange piler peker dessverre nedover, men dette gir grunn til optimisme og frimodighet!
Den andre illustrasjonen Jesus bruker, er surdeigen. Surdeigsbaking tar lang tid, men har du først fått en god surdeig, kan den brukes i mange år. Det er ikke lett å bake med surdeig, men belønningen er godt bakverk. Dette sier Opplysningskontoret for brød og korn, men det er en like god beskrivelse av det som skjer i Guds rike. Vår kristne tro er som en surdeig som påvirker hele livet vårt, og som vi ikke kan la ligge ubrukt. Surdeigen må brukes, ellers vil den dø!
Kirkens historie er beskrivelsen av et under som fremdeles skjer, også hos oss, også i vår tid! Vi ser det ikke alltid, men en dag skal det bli åpenbart!
«Vi venter etter smertens vår din nådes sommer.
Og sorg og glede blir til vekst
med frukt vi ikke selv kan se»
(Svein Ellingsen)
Av Sigfred Sørensen, vikarprest i Karmøy