Lørdag 28. mars
«I slikt vær, da får du bønner, Gud» (Wergeland i Jøden/ «Juleaftenen» 1842).
Jesu disipler, både mennene og kvinnene, holdt sammen i bønn i sin ventetid. Etter at Jesus hadde blitt usynlig for dem der på Oljeberget. Så står det i dagens tekst at de elleve gjenværende utvalgte disiplene, kvinnene som hadde fulgt Jesus og Maria, Jesu mor og Jesu brødre, holdt trofast sammen i bønn. De ventet, bak lukkede dører.
«I slikt vær, da får du bønner, Gud». I vår tid nå, får nok Gud også mange bønner over hele vår klode, om hjelp, om beskyttelse og om håp om bedre dager.
Be kan vi alle. På tvers av alle grenser. Bønnene virker også i denne tiden. Og også vi venter på noe godt, som disiplene gjorde det, på kraft og mot, og en ny framtid der tiden er inne for å gå ut av også våre stengte rom. Da når morgenrøden igjen skal vise seg og en strålende dag med latter og lek, med håp og glede kommer oss i møte. Om ventetiden blir lang eller kort, så finnes denne nye gode morgenen der i vente på oss. Der Gud vil ønske oss velkommen til gode dager, med smil og varme, og gode omfavnelser igjen kan skje.
Så la oss gjøre som disiplene og holde trofast sammen i bønnen, på tvers av alle grenser i hver våre hjem. Og tro at også for oss er det svar underveis!
Av Torhild Viste, sokneprest i Bekkefaret menighet