En annerledes jul

En julefortelling hentet fra Årbok for Bjørnør 1994 (gjengitt med tillatelse). Dette hendte for 75 år siden, et halvår før den andre verdenskrig var slutt.

En annerledes jul
Øystein Skjærvik

Bildet er fra SS Strafgefangenenlager Falstad tidlig i 1944, sett fra middagsåsen. Foto:Ukjent/Falstadsenteret 

I en alder av vel 70 år, så har jeg vært så heldig å få lov til å feire alle julens høytider hjemme blant mine nærmeste – unntatt i 1944, da jeg var fange hos det tyske Gestapo på Strafgefangenlager Falstad ved Ekne (Innherred).

Her – og under umenneskelige forhold – skulle vi fanger holde jul. Mennesker av forskjellige nasjonaliteter og ulike kulturer, men her måtte fellesskapet og forholdene praktiseres mest mulig likt for alle ut fra de muligheter som var tilstede, og disse var ikke menge. En del av fangene kunne til visse tider bevege seg noenlunde fritt innenfor leirområdet, mens andre var helt innesperret på enecelle eller sammen med flere i et større brakkerom. På grunn av dette var det ikke så enkelt å få fellesskapet til å fungere tilfulle – alltid.
Men ett var felles for oss alle innenfor piggtråden – vi var helt «innestengt» for utenverdenen. Tross dette så var det noe som gestapistene ikke maktet å hindre i tilværelsen – og det var de tanker som ble sendt over sperringene til de pårørende som enda var heime og ikke visste hvordan det forholdt seg med de kjære som på en eller annen måte ble revet fra dem. De satt der med en stadig angst og fortvilelse, og hadde vel lite håp om å få se sine kjære igjen. Til det hadde de nok hørt alt for mye om tyskernes grusomheter overfor mennesker som på en eller annen måte hadde ført seg slik at de kom i unåde med okkupantene. Ellers var heldigvis veien «oppad» fri – gudskjelov! Og denne var det mange som benyttet seg av i denne tiden, både alene og sammen med flere.
Når de gjelder selve julaften så kan jeg ikke huske at forpleiningen var noe annerledes enn til vanlig, og mildt sagt meget elendig. Skulle vi få laget oss et festmåltid, så måtte vi ned i kjelleren og stjele poteter som vi stekte med «skala» på – opptredd på en streng og hengt inne i brakkeovnen. Disse stappet sammen med tran som ble utdelt iblant, og ellers en passe dose med grovt salt omhyggelig knadd sammen til en slags grøtmasse, smakte fortreffelig for en sulten mave.
Tilværelsen inneholdt mange forbud. Det var således strengt forbudt å komme sammen på noen måte utover oppholdet på brakkerommet.
Alt sådant virket selvfølgelig mistenkelig for gestapistene og deres mannskaper, men av og til ble de nå lurt allikevel. Smarthet var noe en måtte lære seg til under slike forhold, og «lureri» var en del av dette – og ble flittig brukt. Smugling av mat og brev foregikk til en viss grad uten at vakten fikk snusen i det.
Det er godt at krigstiden nå er historie for oss som lever i dagens Norge, men vi kan allikevel ikke glemme alt det grusomme som skjedde. Våre tanker går til alle dem som måtte gi sitt liv for vårt kjære fedreland. Mange led noe forferdelig under tyskernes tyranni, noe som igjen forteller at «vår gjenvunne frihet» er dyrt kjøpt. Nasjonalfølelsen skulle derfor stå høyt blant borgerne i det norske samfunn – også i dag.

Historien fortelle oss også om en annen begivenhet som vi heller ikke bør glemme. Det er da Frelseren ble født. Han kom ikke for å frelse fra okkupasjonsmaktene, men fra «en evig død». Engelen/englene forkynte og sang «gledesbudet» til hyrdene ute på marken. Dette budskap bar også noe om «fred på jorden» med seg – noe som skulle omfatte alt folket. Krig er altså kontrast til dette budskap, og følgene blir deretter. Det har mange fått erfare – dessverre.
Så får vi bare håpe at vi i fremtiden kan få holde jul på en vanlig og tradisjonell måte – og at det blir fred både i landet, hjerter og sinn - slik tilværelsen er tenkt å være mens vi er her til huse. La oss derfor - så langt det er mulig – feire bursdagen for «fredsfyrsten» på en verdig måte, og samtidig be Ham om å hjelpe oss til å motta den frelse han har ordnet istand for oss alle.
DA BLIR DET VIRKELIG JUL!

Øystein Skjærvik (1921- 2001) var fra Stokkøya. Han har bl.a vært fisker, lærer, handelsbetjent og disponent. Han var i 22 år tilsatt i Stoksund og Åfjord kommuner som sekretær, sosialsekretær og leder for sosialetaten, og i Stoksund Sparebank (1980 -87) til han ble pensjonist.

Kontaktinformasjon for Menighetene i Roan, Stoksund og Åfjord

Kirkekontoret i Åfjord er
i bygget til Åfjord Regnskapskontor.
Inngang første etasje.

Kirkekontoret i Roan ligger
i andre etasjen på COOP-butikken
i Roan sentrum.

Kontoradresse: 

Åfjord:
Øvre Årnes 6A,
7170 Åfjord

Roan:
Storflotta
Roansveien 9, 
7180 Roan.

E-post:  kirken@afjord.kirken.no

Åfjord:
Telefon: 72 53 58 80 
Telefon- og besøkstid:  
Man-tors 10-14

Roan:
Telefon: 92 61 98 02  
Telefon- og besøkstid: 
Onsdag 09-15

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"