Søndagstanker 2. søndag i påsketiden

"Har dere ikke noe å spise, barna mine?" Den oppstandne Jesus som tenner bål og gir disiplene mat, er den samme Jesus som gir oss mat, som gir oss retning, håp og kraft.

Søndagstanker 2. søndag i påsketiden

Kjære alle dere som hører til i Sælen menighet eller som leser dette på nettet!

Nå har vi vært gjennom en annerledes påske. Nesten alle har måttet holde seg hjemme denne påsken. Kanskje har du lengtet til en vanlig påske eller kanskje har du opplevd fine ting denne hjemmepåsken? «Når en dør blir stengt, så åpner det seg gjerne et vindu et annet sted», sies det. Har noen vinduer åpnet seg for deg? Jeg har gledet meg over de vakre gudstjenestene på radio og på tv, og jeg har gledet meg over mange fine turer i deilig vårvær. Men det begynner å ta på å ikke få samles slik som vi er vant til.

På søndag skal vi ha to dåpsseremonier i kirken med kun nærmeste familie til stede. Da skal vi synge «Deg være ære» som dåpssalme. Den er ikke typisk i forbindelse med dåp, men den passer veldig fint på 2. søndag i påsketiden. Fra påskedag og frem til pinse lever vi i det som kirken kaller for påsketiden. Seks uker har vi fått til å fordøye og prøve å ta inn oppstandelsen som skjer på påskedag.

Alle evangelistene forteller om møter disiplene hadde med den oppstandne Jesus der han gir dem mange klare bevis på at han levde. De spiste sammen, snakket sammen og vi vet jo også at Thomas fikk ta på sårene i hendene til Jesus. Det er ikke rom for å tolke Jesu oppstandelse kun som en åndelig oppstandelse – hans oppstandelse var legemlig. Søndagens evangelietekst forteller om et møte på stranden:

 

Teksten er hentet fra Johannes-evangeliet:

Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen. Det gikk slik til: Simon Peter, Thomas som ble kalt tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der. Simon Peter sier til de andre: Jeg drar ut og fisker. Vi blir også med, sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.

Da morgenen kom, stod Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. Har dere ikke noe å spise, barna mine? sa Jesus til dem. Nei, svarte de. Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få, sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. (ca. 100m)

Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk, sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: Kom og få mat! Ingen av disiplene våget å spørre ham: Hvem er du? De visste at det var Herren. Så gikk Jesus frem, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. (Joh 21, 1-14)

Slik lyder det hellige evangelium.

Bønn

Hellige Gud, himmelske Far! Takk for at du åpner mine øyne. Gi meg at jeg må se mer av deg, mer av ditt lys og din kjærlighet. La oppstandelsens lys skinne i meg og rundt meg. Nå ber jeg om at du åpner ditt ord for meg slik at jeg kan høre det jeg trenger å høre. Amen.

Preken

Disiplene hadde vært vitne til at Jesus ble henrettet på grusomt vis. De hadde mistet sin leder, sin veiviser. Nå er de tilbake der de startet. De var fiskere før de traff Jesus og nå er de tilbake i fiskebåten. Hele natten har de vært ute og fisket uten å få noe, og nå er det morgen. Denne vekslingen mellom dag og natt, lys og mørke er typisk for Johannes-evangeliet. Nå har altså natten gått over i dag, og der står Jesus. Verdens lys.

Disiplene kom tomhendte til land etter nattens fiskeøkt, men når Jesus ber dem om å kaste noten ut på høyre side av båten, da får de mer fisk enn man skulle tro at garnet kunne holde. Nå skjønner de at det er Jesus som møter dem på stranden denne morgenen. Han har tent bål, laget mat til dem. Dette er andre gangen i Johannes-evangeliet at vi hører om et bål. Første gang var den natten da Peter varmet seg på bålet og fornektet Jesus tre ganger (Joh 18, 18f). Men nå er alt annerledes. En ny dag har begynt. Hos Jesus er det alltid mulig å begynne på nytt. Og Jesus er den samme.

Han er lederen som gav dem fellesskap og retning i livet. Vennen som ville være som en tjener for dem. Han som ville gi dem omsorg. Hjelpe dem i hverdagen med å få noten på rett side av båten. Tilby omsorg i varm mat. Lys og varme etter en lang natt på sjøen.

Kan du se det for deg? Båten, stranden, bålet, Jesus som står der og venter på disiplene, som gir dem råd, mat og varme. Kan du se for deg at du er en av dem? At det er deg Jesus venter på, at det er du som får støtte og hjelp av Jesus, at det er du som får varme og omsorg i din mørke natt?

Oppstandelsen gir oss håp om at det onde faktisk er svakere enn det gode. Når Jesus døde på korset og deretter dro ned til dødsriket for så å stå opp fra de døde, så vet vi at Jesus har seiret over døden. Vi vet at det gode faktisk vinner til slutt – også i mørke stunder når alt håp synes ute. Vi vet at det er Gud vi møter når vi en gang dør. Kjærlighet, lys, glede, fellesskap, fred, rettferdighet – alt som er sant og godt vil en dag være enerådende. Det mørke, det triste, det vonde, det urettferdige, ensomhet, fortvilelse – alt vil bli slukt opp av Guds kjærlighet. Derfor er påskedagen livets største festdag. ”Herren er virkelig oppstått!” Jesus Kristus er oppstått fra de døde. Det er kristendommens utrolige budskap.

Anders Frostenson har skrevet en vakker tekst om denne morgenen på stranden:

De trodde at Jesus var borte.

De trodde at Jesus var død.

Da kom han på stranden en morgen som lyste rød.

 

Han stod midt i blant dem som alltid.

Et bål lyste opp med sin glød.

Han lot dem få fisker i garnet og gav dem brød.

 

Tro ikke at Jesus er borte!

Tro ikke at Jesus er død!

Han lever og gir oss å spise av livets brød.

 

«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» Den oppstandne Jesus som tenner bål og gir disiplene mat, er den samme Jesus som gir oss mat. Den oppstandne Jesus som griper inn i disiplenes hverdag og gjør alt nytt, er den samme Jesus som gir oss en ny sjanse. Hver morgen, dag etter dag. Det er det vi tror på i kirken. Vi tror på en levende oppstanden Jesus som kommer til oss og som gir oss retning, håp og kraft.

 

Lenke til sangen: https://www.youtube.com/watch?v=yJK0MBjlOOU

På vegne av staben i Sælen,

Rose-Marie Skarsten

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"