”Herren er virkelig oppstått!” Jesus Kristus er oppstått fra de døde. Det er påskens utrolige budskap.
Fra påskedag og frem til pinse lever vi i det som kirken kaller for påsketiden. Akkurat som vi har seks ukers fastetid før påske på å forberede oss på det store påskeunderet, så har kirken også gitt oss seks uker i etterkant til å fordøye og prøve å ta inn oppstandelsen som skjer på påskedag. Disiplene møter den oppstandne Jesus mange ganger ogi dagens tekst leser vi om et møte på stranden og en samtale mellom Jesus og han som sviktet tre ganger før hanen gol.
Bønn: Hellige Gud, himmelske Far. Takk for at du åpner våre øyne. Gi oss at vi må se mer av deg, mer av ditt lys og din kjærlighet. La oppstandelsens lys skinne i oss og rundt oss og mellom oss. Må du åpne ditt ord for hver og en av oss slik at vi kan høre det vi trenger å høre. Amen.
Det står skrevet i evangeliet etter Johannes (21, 15-19):
Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse? Han svarte: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø lammene mine!
Igjen, for annen gang, sier han: Simon, sønn av Johannes, elsker du meg? Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær, svarte Peter. Jesus sier: Vær gjeter for sauene mine!
Så sier han for tredje gang: Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med. Da han hadde sagt dette, sa han til Peter: Følg meg!
Slik lyder det hellige evangelium.
Dette var den tredje gangen Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. Alle evangelistene forteller om møter disiplene hadde med den oppstandne Jesus der han gir dem mange klare bevis på at han levde. De spiste sammen, snakket sammen og vi vet jo også at Thomas fikk ta på sårene i hendene til Jesus. Det er ikke rom for å tolke Jesu oppstandelse kun som en åndelig oppstandelse – hans oppstandelse var legemlig ifølge Bibelen.
Paulus sier i 1. Kor 15, 12-21 – det såkalte oppstandelseskapitlet i Korinterbrevet der han utlegger oppstandelsen som det sentrale spørsmålet i vår kristne tro - at dersom Kristus ikke er stått opp, er vårt budskap tomt. Hvis Kristus ikke er stått opp, er vår tro uten mening.
Disiplene har fulgt Jesus rundt i lang tid, men nå etter at Jesus er blitt henrettet på det grusomste og ynkeligste vis, etter at de har mistet sin elskede leder og veiviser, er de nå tilbake der de startet. De var fiskere før de traff Jesus og nå er de tilbake ved Tiberiassjøen og fiskebåtene.
Dagens tekstutdrag handler om en samtale Jesus har med Simon Peter på stranden etter at disiplene har kommet tomhendte til land etter nattens fiskeøkt, og møter Jesus på stranden. Jesus har bedt dem om å kaste noten ut på høyre side av båten, da får de mer fisk enn man skulle tro at garnet kunne holde. Nå skjønner de at det er Jesus som møter dem på stranden denne morgenen. Han har tent bål, laget mat til dem. Dette er andre gangen i Johannes-evangeliet at vi hører om et bål. Første gang var den natten da Peter varmet seg på bålet og fornektet Jesus tre ganger (Joh 18, 18f)
Men nå er alt annerledes. En ny dag har begynt. Jesus viser disiplene omsorg ved å sørge for varme og mat – han kaller dem barna sine. Disiplene får en forsmak på det evige livet som (allerede) har brutt inn i verden når Jesus stod opp fra de døde. Det evige livet som handler om Guds seier over døden og hans evigvarende omsorg for sine barn.
I etterkant av måltidet rundt bålet, kommer altså denne samtalen mellom Jesus og Peter.
Elsker du meg? Elsker du meg? Elsker du meg? Her hører vi en pågående Jesus. Han gjentar det samme spørsmålet i to ulike former: Elsker du meg? Har du meg kjær? Har du meg kjær? Og til slutt blir Peter bedrøvet over det gjentakende spørsmålet, står det. Og så sier han: Du vet alt Herre. Du vet at jeg har deg kjær.
Hvorfor er da Jesus så insisterende? Kan det være fordi Peter hadde fornektet Jesus tre ganger den fatale natten da Jesus ble tatt til fange? Gir Jesus Peter her sjansen til å bekrefte sin kjærlighet like mange ganger som han fornektet Jesus? Kan denne insisteringen være en utstrakt hånd til Peter: Du skal få stryke ut minnet om den gangen du tre ganger nektet for å kjenne meg ved å nå tre ganger bekjenne at du elsker meg? Nå er en ny dag begynt. Sviket og mørket skal ikke dominere; livet skal gå videre i oppstandelsens lys. Jesus henter Peter inn i flokken igjen – Jesus er hyrden som før sitt lam. Peter er lammet som skal bli hyrde.
Etter hver av Peters bekreftende svar på at han har Jesus kjær, så gir Jesus Peter en ordre: Fø lammene mine! Vær gjeter for sauene mine! Fø sauene mine!
Jesus knytter Peter til seg. Minner om kjærligheten som er mellom dem. Det er jo typisk for evangelisten Johannes at han skriver om kjærligheten mellom Jesus og disiplene.
Kjærligheten bringer Peter en oppgave: Jesus sier at dersom du elsker meg, så skal du bruke livet ditt til å ta deg av mine lam og sauer. Beviset på at vi elsker Jesus, er at vi elsker våre medmennesker. Kjærligheten gis oss som en gave, men fører også med seg et ansvar.
Kjærligheten brakte Peter også et kors. Jesus sa til ham: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg, og føre deg dit du ikke vil. Og dagen kom da Peter måtte dø for Jesus i Roma. Også han måtte vandre til korset. Legende sier at han ba om å bli korsfestet med hodet ned, for han sa at han ikke var verdig til å dø på samme måte som hans Herre hadde dødd. Kjærligheten brakte Peter en oppgave, men den brakte ham også et kors. Kjærligheten fører alltid med seg ansvar, og den fører også med seg offer.
Likesom Peter får vi også spørsmålet fra Jesus. Elsker du meg? Og likesom Peter får vi også ansvaret: Fø mine sauer. Som kristne har vi alle ansvar for å stå sammen i troen, for å dele troen og for å fø hverandre med den mat som er Guds ord. Og som Peter kan vi stole på at vi alltid blir dradd inn igjen i flokken – selv om vi svikter. Med Peter som klippe og forbilde, trenge vi ikke å være bekymret for den vi er. Iblant svikter vi alle – av og til i smått og av og til i stort. Og det store med å kjenne Jesus, med å ha Jesus som hyrde, er at vi kan stole på at vi alltid blir dradd inn igjen. Selv når vi er oss selv med alle våre sprekker og kanter, så kan vi brukes i det godes tjeneste under Jesu ledelse. Evangeliet – kjernen i den kristne troen – er at det alltid finnes en ny start.
Han stod opp, hans venner fryktet jordens mørke, dødens natt. Han stod opp da troen sviktet, da de trodde seg forlatt. Fylt av mismot var vi alle til han delte vin og brød. Kristus lever, vi skal leve, det er døden som er død! (Norsk salmebok 214)
Vennlig hilsen Rose-Marie, prest