KONFIRMASJON: - Du lærer om kristne verdier, du får markert at du begynner å bli voksen; du får mye fin oppmerksomhet, og du får nye venner. Grunnene til å konfirmere seg i kirka er mange, mener Håvard Bigseth, Henrik Allum, Ada Rieber og Helene Huse.
TRO: – Noe av det fineste vi lærte i konfirmasjonstiden, var at det er så mange måter å tro på at vi kan fortsette å være akkurat den vi er, selv om vi er kristne , sier Ada Rieber, Henrik Hellum, Helene Huse og Håvard Bigseth. (Foto: Per Helge Seglsten)
Lærer mye
Både Helene, Ada, Henrik og Håvard regnet seg som kristne før de meldte seg opp til konfirmasjon. Men etter konfirmasjonen føler de at de vet mer om hvorfor de er kristne og hva som gjør dem kristne.
– Før konfirmasjonen var det liksom litt sånn at… øøh, kristendom? Etterpå kjente jeg at jeg trodde på det. Jeg føler meg kristen, sier Helene. – Det er ikke bare en av religionene du har.
Forme sin egen tro
Noe av det som overrasket dem mest i løpet av konfirmasjonstiden, var å oppdage at det gikk an å være kristen, og fremdeles være akkurat samme person som de alltid hadde vært.
– Jeg lærte at kristendommen ikke er så streng. Det er ikke bare en masse regler, og ting man må gjøre, som å gå i kirka hver søndag, å be før man legger seg, eller kle seg skikkelig og ordentlig hele tiden, sier Helene.
– I konfirmasjonstida snakket vi mye om at alle selv kan forme hvordan man vil være kristen, forteller Ada.
– Troen er mellom deg og Gud, og du kan tro på alle mulige måter. For eksempel var det en som sa at «Åh, vi kan ikke tulle sånn når vi ber!» Men da lærte vi at det går fint, for Gud er en venn, og en venn kan man jo tulle med. Det var godt å høre.
– Ja, det var det, smiler Håvard. – For det er mye fjas i løpet av konfirmanttida.
Oppmerksomhet føles godt
– Er det lov å si gavene? spør Ada når vi skal drodle fram flere gode grunner til å konfirmere seg. Og det synes alle rundt bordet må være lov.
– Ja, for jeg fikk så mange personlige gaver. Fine opplevelser, for eksempel. En av tantene mine tok med meg og kusina mi til Berlin, og en annen tante inviterte meg til Tromsø der hun bor. Og dette fikk jeg av to venninner, sier Ada, og viser fram et armbånd hvor det er inngravert «Because I love you» og navnet hennes og konfirmasjonsdatoen.
– Jeg synes gavene viste at folk tenkte mye på meg, og det gjorde meg så glad!
Henrik synes at også oppmerksomheten man får som konfirmant, er verdifull.
– Man får høre fine ting om seg selv, ting man vanligvis ikke sier til hverandre. Da skjønner du at du betyr mye for mange personer, kanskje til og med folk du ikke hadde tenkt at du var så viktig for. Det opplever man ikke så ofte ellers.