Kirken.no bruker såkalte cookies til trafikkmåling og optimalisering av innhold. Hvis du klikker «Jeg forstår, lukk meldingen» aksepterer du at vi bruker cookies på sidene. Vil du vite mer om cookies, trykk «les mer».

Jeg forstår, lukk meldingen

Les mer

Rop ut et nådens år

Preken første søndag i advent 2017. Lesetekstene er Jesaja 61, 1-3 og Åpenbaringen 5, 1-5. Prekenteksten er: Jes 61,1-3

Jeg lurer på om dere har sett en mann som går rundt her i kirken.

Han er nesten skallet og er ca. 180 cm. Har dere sett ham? Hvis dere ser ham, så gi meg beskjed. Jeg skulle gjerne ha fått tak i ham. Han er antagelig fra Østlandet et sted. Han snakker i alle fall slik. Han ligner egentlig litt på meg. Skjegg, briller. Jeg skulle gjerne ha fått tak i ham.

Problemet er nemlig at han går rundt og ødelegger for meg. Han ligner jo på meg, og sier utrolig mye dumt. Det er litt dumt for min del, for da tror alle at det er jeg som er dum. Det kan jeg ikke ha noe av. Derfor leter jeg etter ham. Jeg må få han til å slutte med det tullet der.

Det er utrolig irriterende det han går og sier. Ofte er det helt upassende spøker, han slurver i arbeidet, forteller mer enn han bør. Han kunne bidratt mer også. Det som er ille er at folk tror han er meg, og det er veldig ødeleggende for meg.

For et par søndager siden kom jeg i fare for å snakke om myter som handler om dobbeltgjengere. Jeg fikk flere artige tilbakemeldinger, noe som har ført til at jeg ikke klarte å la dobbeltgjengeren ligge i fred i denne søndagen heller.

Innledningen på denne preknen ligner på en roman av Dostojevskij, som omhandler en mann som løper rundt på jakt etter dobbeltgjengeren sin. Dobbeltgjengeren driver nemlig og ødelegger denne mannens gode navn og rykte. (Romanen heter dobbeltgjengeren og er den andre romanen i Dostojecskij sitt forfatterskap.)

Vi mennesker forholdet oss til en indre verden og en ytre verden. Dere ser meg her i Søreide kirke, som en østlending med lite hår. Slik fremstå jeg her. Men det er ikke den samme som den jeg opplever at jeg er. På innsiden er det også et jeg. Disse to er ikke alltid identiske. Neon ganger kan det være et ganske stort sprik, noe som kan oppleves litt uheldig.

Dette kan kalles en dobbeltgjenger i mytenes verden. Altså mytiske fremstillinger av forholdet mellom den jeg opplever at jeg er, og det jeg’et som går synlig rundt i verden. Noen ganger er det et ganske godt forhold mellom disse to, andre ganger er det mer problematisk.

Jeg vet ikke hvordan forholdet dere har til deres dobbeltgjengere, men jeg tipper at det av og til kan være et jeg som rister på hodet over alt det rare denne dobbeltgjengeren klarer å si eller gjøre. Det er et jeg i hver og en av dere som observerer alt det dere gjør og sier i denne verden. Noen ganger med glede, ande ganger med en litt anstrengt mine.

Det er mange ulike utgaver av forholdet mellom det ytre og det indre jeg’et. Noen skryter hemningsløst av hvordan jeg’et fremtrer i denne verden. Fullstendig overbevist om at man er best i det man driver med, og at du ved ditt blotte nærvær gjør verden til et bedre sted. Andre er mest oppgitt over seg selv, og det man klarer å gjøre. Enkelte har opplevd at det indre jeg’et har blitt skadet av folk som ikke vil dem vel, og gjemmer seg langt, langt bort, slik at ingen finner frem til jeg’et som skjuler seg der inne.

Slik er menneskets situasjon i verden. Det er en indre stemme som prøver å opprettholde en god dialog med den personen man er i verden. Det kan være en god dialog, men det kan også være en dårlig og ødeleggende dialog. Ikke bare ødeleggende for en selv, men for de rundt en og for verden vi lever i.

Tenk hvis alle hadde en fornuftig dobbeltgjenger som alltid sa de riktige ordene, som hjalp oss til å ta de gode valgene, som gav oss et realistisk bilde av oss selv. Men det er ikke lett.

Av ulike grunner så sier dobbeltgjengeren vår ting vi ikke er stolte av. Han gjør ting vi ikke liker. Dobbeltgjengeren vår har også en tendens til å bli såret, lei seg, sint. I stedet for å ta en god prat med dobbeltgjengeren, så starter ofte en vill jakt som inneholder rettferdiggjørelse av en selv, man dekker over det man gjør. Man klarer ikke å få kontroll over dobbeltgjengeren og den raser rundt i verden, helt ute av kontroll.

Noe av det vanskeligste et menneske prøver på, er forsoning. I stedet for å strekke seg mot sine medmennesker, dekker man over sine feil og sin uvitenhet. I stedet for å glede seg over andres bragder, titter man sjalu på sin neste. I stedet for å gå forsoningens vei, så stenger man seg inn i sitt eget lille fangenskap. Dobbeltgjengerens oppgave blir da å lage et ugjennomtrengelig festningsverk, hvor ingen slipper ut og ingen slipper inn.

Slik blir relasjoner ødelagt. I stedet for å komme til rette med hvem man er, løper man rundt og vekk fra seg selv. Relasjonen til deg selv kan bli ødelagt. Slik relasjoner til familie og venner kan bli ødelagt. I stedet for forsoning, bygges det opp murer, ugjennomtrengelige festningsverk som gjør at andre glir sakte, menn sikkert, vekk. Slik kan jorden vi lever på bli ødelagt, da mennesket løper rundt etter seg selv i stedet for å se verden vi lever i.

Jeg’et kan se alt dette, men ikke makte å gjøre noe med det. Jeg’er kan bli sliten og kan ønske å gi opp. Spesielt når det blir mørkere der ute. Solen titter knapt frem og det er mange gjøremål som skal fullføres før semesteret er over. Kanskje har man prøvd gang, på gang, uten å lykkes. Tiden er kanskje inne for å gi opp. Gjemme seg bak sitt eget personlige festningsvern.

Det er i slike tider at mitt hjerte, mitt indre jeg, lengter til et sted hvor det er fred. Et sted hvor alt kan forsones. Hvor kan jeg finne denne freden? Hvor kan det finnes styrke til den forsoningen som trengs for å lege alle sår. Mitt hjerte vender seg mot Jesu føderom. Han som har sagt at i dag skal ordene som står skrevet bli oppfylt. Ordene som sier: Gode nyheter for fattige, fanger skal få sin frihet, blinde skal få synet igjen, undertrykkede skal settes fri og det skal ropes ut et nåden år. Et nådens år.

Der vil jeg være. Der vil jeg være mens dobbeltgjengeren min prøver å leve etter beste evne i den ytre verden. Dit beveger jeg meg, med et håp om forsoning. En forsoning med hvordan mitt liv har blitt, en forsoning med venner og familie. En forsoning med verden jeg lever i. Så kan helbredelsen starte. Helbredelsen som fører til at hele meg igjen kan ta staget ut i verden og være en medhjelper i alt som trenger forsoning og fred.

Kontaktinformasjon for Søreide menighet

Besøksadresse:

Steinsviksveien 19

5251 Søreidgrend

 

Kontortid:

Tirsdag - fredag kl. 09:00-15:00

Postadresse:

Steinsviksveien 19

5251 Søreidgrend

Tlf: 55 59 71 00

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / Fjern kirken.no fra blokkert.

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"