Påskerefleksjon fra sokneprest Gunn

Sokneprest Gunn Kongsvik har skrevet følgende refleksjon over påskens mysterium du kan lese i denne artikkelen.

1 Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de
velluktende oljene som de hadde laget i stand. 2 Da så de at steinen var rullet fra
graven. 3 Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. 4 De visste ikke hva de
skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. 5 Kvinnene ble
forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter
dere etter den levende blant de døde? 6 Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva
han sa til dere mens han ennå var i Galilea: 7 ‘Menneskesønnen skal overgis i
syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’»
8 Da husket de hans ord. 9 Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de
elleve og til alle de andre.
(10 Det var Maria Magdalena, Johanna og Maria, Jakobs mor, som sammen med de
andre kvinnene fortalte dette til apostlene. 11 Men de mente det hele var løst snakk,
og trodde dem ikke. 12 Peter sto likevel opp og løp til graven, og da han bøyde seg
inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Så gikk han hjem, fylt av undring over det
som hadde hendt. ) (Luk 24,1-9)


Jula er vi vant med å feire hjemme. Vi finner fram eska med julepynt: pynten og maten gir oss
julestemning. Vi har ikke så sterke tradisjoner i påskefeiringen. Den er ikke så folkelig. Denne
påsken blir annerledes med mer tid hjemme. Jeg tror jeg i år skal male noen nye påskeegg i
friske klare farger. Og pynte stua til påske. Egget som symboliserer det nye livet som bryter
fram.


De var på vei til sin kjære venns grav. Det er bare et lite døgn siden de så kroppen hans, kald
og livløs. Det var mørkt inne hos dem. Det var mørkt ute. Det begynte å lysne. Det er tidlig morgen
og de fryser, ikke bare fordi det er tidlig morgen men fordi de kjenner dødens klo inne i seg.
Håpet de hadde er knust. Nå er det bare sorgen og savnet tilbake. De har nok med seg selv og
enset ikke mye rundt dem.


De var på vei til en grav. Men her møtte de noe helt annet en døden. Her møtte de livet som
samtidig med de første solstrålene når sola er i ferd med å stå opp. Det forunderlige sterke
livet som ikke engang døden kunne overvinne. Jeg tenker at akkurat da steg sola mer og mer
på himmelen og gravhagen lå badet i lys.
Jesus hadde gitt disiplene mange spor før han døde. Det skjønner vi når englene sier, ”Han er
ikke her, han er stått opp. Husk hva han til dere mens han ennå var i Galilea. Da husket de
hans ord.”


Det får meg til å tenke på en sporlek. Noen har lagt ut spor slik at de andre kan finne veien.
En speiderleder hadde en gang gått i forveien foran de andre, og lagt ut spor speiderne skulle
følge. Da de kom fram fant de et bål som brant der inne i skogen, som lederen hadde gjort
klart for dem.


Jesus og disiplene hadde snakket mye sammen den siste tida. Jesus hadde ordlagt seg mer og
mer tydelig om hva som skulle skje med ham. Han hadde sagt at han skulle lide og dø og stå
opp igjen. De hadde fått tegn og hint med de tok det ikke inn.
Like før påske hadde Maria fra Betania salvet føttene hans med kostbar og velluktene salve.
Noen av mennene murret og syntes hun sløste. La henne være, sa Jesus. Hun har gjemt salven
til dagen jeg skal begraves. ”De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.

I Getsemanehagen like før han ble tatt til fange sa Jesus til disiplene:, (etter Matteus), ”I natt
kommer dere alle til å vende seg bort fra meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden ned, så
hjorden blir spredt. Men etter at jeg er oppstått , skal jeg gå i forveien for dere til Galilea”.
Nå satt disiplene redde og forskremte innelåst på et rom. De hadde flyktet, og rømt og
fornektet at de kjente Jesus. Jesus hadde blitt overlatt til seg selv, og døde nesten alene.
Men allerede da gikk Jesus i forveien for dem. Jesus led for disiplene og for oss. Det var Guds
kjærlighetshandling til oss, å forsone oss med ham.


Den korsfestede. En tittel som forteller at han tok opp i seg alt som binder menneskers liv til
lidelse, sorg og død.


Menneskesønnen er ”prøvet i alt…” Han har gått foran i alt som et menneske vil møte.
Han gikk i forveien, gjennom smerten, lidelsen like inn i døden, gjennom døden, til livet.
Det begynner å lysne. Den første dagen i uka bærer framtida i seg.


Denne første dagen i uka endres Jesu tittel til en dobbelttittel: Jesus den korsfestede og
oppstandne. Den korsfestede tar opp i seg det som ødelegger, splitter for deg og meg.
Den oppstandne skaper framtid og håp. Han gir oss for alltid tilgivelse, liv og glede.
Det som skjedde langfredag får ny mening gjennom det som skjedde i oppstandelsen.
Den kjærlighet han viste, som var uforståelig, får en ny vending.
”Døden må vike for Gudsrikets krefter! Du som var død, er vår Herre i dag.
Kristus du lever og står ved vår side, her hvor vi rammes av jordlivets slag”. Fra en salme av
Svein Ellingsen.


Jesus lever og står ved vår side. Midt i alt som er. Hvor vi rammes i ulik grad av jordlivets
slag. I denne rare påsken hvor vi må feire den hver for oss i våre hjem sammen med noen få
andre eller aleine. Han står ved vår side og kommer oss i møte. Og påskegleden kan sakte få
rom i oss.

Hilsen
Gunn Kongsvik
Sokneprest i Bønes menighet

Kontaktinformasjon for Bønes sokn

Besøk oss gjerne, eller ta kontakt med oss på annen måte ->>>

Øvre Kråkenes 250, 5152 BØNES

55 30 81 00

bones.menighet.bergen@kirken.no

Org.nr.: 984 269 978

Bankkonto: 3416.20.00464

VIPPS: 12620

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"