I tillegg til menighetsrådet opptrer også kirkelig fellesråd, soknemøtet, bispedømmeråd, sokneprest og biskop på vegne av soknet; alt etter hva oppgaver og myndighet diise er gitt i lovgivning og regelverk. Menighetsrådet har myndighet over alt som ikke noen av de øvrige har myndighet over, jfr. kirkelovens §5. Sammen med kirkelig fellesråd utgjør menighetsrådet hovedtyngden av forvaltningen av soknet. Kirkelig fellesråd besørger eiendom, bygg, anlegg og inventar, samt gravplassforvalting, arbeidsgiveransvar og kommunal finansiering.
Kirkeloven §9 presiserer at:"Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet.Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.Menighetsrådet avgjør om det skal tas opp offer eller foretas innsamling i kirken og forvalter de midler som blir samlet inn, bevilget eller gitt som gave til kristelig virksomhet i soknet, med mindre annet er fastsatt".
Dette er en rettesnor for hva menighetsrådet skal arbeide med og ha sin oppmerksomhet vendt mot. Alle kirkemedlemmar som er bosatt i soknet, og er 15 år eller mer i valgåret har kirkelig stemmerett, og kan stemme ved kirkevalg. Alle kirkemedlemmer som er bosatt i soknet, og er 18 år eller mer i valgåret er valgbare og kan velges til menighetsråd.