Varme kirker og kalde vintre

Debattinnlegg: Nedstengingen av Grue kirke, klima, miljø og bærekraft.

Den norske kirkes kirkemøte vedtok i høst uttalelsen: «Mer himmel på en truet jord - Den norske kirkes arbeid med klima, miljø og bærekraft mot 2030». Den rommer mange punkter knyttet til hvordan Den norske kirke skal bli en grønnere og mer bærekraftig kirke. Mye av debatten gikk i etterkant rundt oppfordringen til å stanse ytterligere leteaktivitet etter olje på norsk sokke, mens det ble relativt lite søkelys på hva kirken selv kan gjøre.

Foranledningen til nedstengingen av Grue kirke var kombinasjonen av koronabegrensninger og forhåndsvarsel om svært høy pris på strøm utover vinteren 2022. Å varme opp en kirke med 550 plasser hvor bare 10% av kapasiteten kan utnyttes ble vurdert som dårlig forvaltning. Anslag gjort av kirkevergen i Grue gikk i retning av at 80% av vedtatt budsjett knyttet til strøm for 2022 ville brukt opp i løpet av tre måneder. Kirkelig fellesråd i Grue vedtok derfor å legge alle gudstjenester og kirkelige handlinger januar og februar til Grue Finnskog kirke på Svullrya, avstanden dit er 25 km fra Kirkenær.

En regnet med at det ville komme reaksjoner på beslutningen. Og det gjorde det, de var utelukkende knyttet til gravferd. Sterke ord ble brukt om at det ikke var verdig å kjøre til Svullrya i forbindelse med gravferd. Det ble også tatt initiativ til en innsamlingsaksjon som hadde til hensikt å dekke fellesrådets utgifter til strøm.

Grue kirkelig fellesråd ville følge opp Kirkemøtets vedtak hvor det sies at en skal «prioritere bærekraft og utslippsreduksjoner i forvaltning av kirkebygg». For Grue kirkes vedkommende ligger gjennomsnittlig forbruk av strøm i de tre vintermånedene januar, februar og mars til rundt 50 000 kWh pr måned. 

Dersom kirken skal bli et troverdig vitne om endring i klima- og miljøspørsmål betyr det at kirken lokalt må se på hvordan kirkerommene brukes, sammenhengen mellom bruk av ressurser og bruk av kirkerom. I det aktuelle tidsrommet hvor Grue kirke var vedtatt stengt var det tre ordinære gudstjenester, normalt er det to gudstjenester i Grue kirke pr måned. I tillegg var det berammet to vigsler en lørdag i februar. I tillegg kommer x-faktoren knyttet til gravferd. I gjennomsnitt er det 5 gravferder pr måned i Grue sokn. En ordinær gudstjeneste i Grue kirke uten dåp, har sjelden mer enn 20 deltakere, inkludert ansatte og frivillige medvirkende. I en sitasjon hvor det er mennesker som må prioritere mellom strøm/varme eller mat virker det underlig at vi varmer opp kirken «som normalt» og appellerer til nødvendigheten av at kommunale tilskudd økes.

Vi skal være de første til å innrømme at følelsene knyttet til den lokale kirken og kirkerommet sitter langt dypere enn vi forestilte oss. Til tross for det, mener vi at det er helt nødvendig at kirken lokalt tenker igjennom bruken av sine kirkerom i vintermånedene etter jul, særlig januar og februar. Noen vil innvende at stengning av kirken kan redusere tilskudd fra kommunen eller at kommunen krever stengning for dermed forsvare kutt. Det vi vet som kirkelig fellesråd i en liten kommune er at det ikke er mulig å få ytterligere bevilgninger fra kommunen fordi kommuneøkonomien i utgangpunktet er stram.  Vi tok utgangspunkt i viktigheten av at kommunen forstår at kirken viser ansvarlighet og holder seg til de reelle økonomiske rammene.

Slik sett er det gode grunner til å tenke annerledes rundt bruken av kirkene i vintermånedene, ikke bare i 2022, men i møte med vintrene som kommer. Det er et stort behov for bedre og mer kunnskap om strøm og strømsparing. En rekke spørsmål melder seg: Når blir det økonomisk ufornuftig å senke kontra vedlikeholde temperaturen i et kirkerom? Kan det være lengre perioder med lav temperatur? Kan vi finne andre måter å arbeide på som gjør at kirkerommet i enkelte perioder brukes mer aktivt?  Hvordan gjennomføres enøk-tiltak i listeførte og vernede kirkebygg, er bærekraft og utslippsreduksjoner lett forenlige med antikvariske hensyn?

Kirken har sine egne klimautfordringer å hanskes med, dersom den vil bidra til endring er oppvarming av kirker og kirkerom i vintermånedene noe den må se nærmere på. Jesus spør om hvorfor vi ser flisen i vår brors øye, men ikke legger merke til bjelken i vårt eget øye, det er et høyst betimelig spørsmål til Den norske kirke i møte med klima- og miljøutfordringene.

Morten Erik Stensberg, sokneprest i Grue og Grue Finnskog
Tore Ellefsen, Kirkeverge i Grue

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentenes meninger.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på "Oppdater samtykke". Evt. klikk på "Godta alle cookies" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"