Ny giv på landbruksskolene
På syv-åtte år har antallet elever ved Tombontsoa økt fra omtrent 100 til 450, uttaler Lala Rasoloson, direktør ved skolen.
Etter en tid med utfordringer og større underskudd på gårdsdriften ser det nå ut som trenden har snudd. Nøkkelordene er målrettet ledelse, bærekraft, nye utdanningstilbud og driftsformer. Agronomstudiet er fortsatt basis for hele virksomheten, men skolen har og fått en videregående yrkesfaglinje med fokus på landbruk og husdyrhold, en høgskole med mulighet for bachelor innen jordbruk, husdyrhold eller matsikkerhet, samt et tre måneders kurs innen hønseoppdrett. Sistnevnte er for de som allerede har agronomutdannelse, eller relevant praktisk erfaring. Til hønsefarmen kjøper skolen to-tre dager gamle kyllinger som de selger videre etter 16 uker. I 2018 ble det levert over 50.000 høner på denne måten, og i år blir det nok enda flere
-Dette er vinn-vinn for flere parter. Bøndene får verpeklare høns, og Tombontsoa sitter igjen med en svært god fortjeneste når vi selger hønene for litt over femti kroner per stykk, sier han.
-En rekke hønsebedrifter er også på jakt etter kvalifiserte arbeidere. Vi kombinerer derfor yrkesopplæring med arbeidsformidling. Mange av de som har fått et kurs innen hønseavl og eggproduksjon får jobb umiddelbart, fastslår direktøren.
Bønn og arbeid
På sørkysten ligger Fihaonana, også her går gårdsdriften bedre enn noen gang forteller direktør Hoby Randrianarijao.
-Vi har vi prioritert å bruke noe av støtten fra NMS og Jordbruksskolenes Venner til å styrke skolens økonomi på lang sikt. Vi har fått anledning til å utvide fjøset og å videreutvikle skolens fiskeoppdrett. De siste par årene har vi også plantet mye vanilje, kryddernellik og kaffe. Neste nyvinning blir foredling av våre landbruksprodukter til juice, syltetøy, yoghurt og ost. Gården på skolen har allerede nå et skikkelig overskudd, forteller direktøren begeistret.
På Fihaonanahar de også valgt å gi mere ansvar til internatelevene på det ettårige agronomstudiet. De får ikke lenger alt oppi hendene, men må dyrke sine tildelte åkerflekker. Noe av avlingen går til egen mat, og resten selger elevene. Foruten at skolen stiller til disposisjon jord, så får studentene noe stipend, kjøtt og fisk.
I likhet med Tombontsoa legger Fihaonana vekt på god åndelig og moralsk oppdragelse. Bønn og arbeid går hånd i hånd. I tillegg til arbeidet på jorda og i fjøset, spilles det fotball, volleyball, basket og bordtennis. Skolen inviterer også til kulturkvelder.
Å bevare en god relasjon til kirken er også en viktig prioritet. Blant annet bidrar de med gratis kurs om jordbruk og husdyrhold i menigheter og distrikter når de blir spurt.
-Vi synes det er flott å kunne dele av vår kunnskap, uten å ta betalt for det, uttaler Hoby.
Av: Arild M. Bakke