Men frihet er noe som finnes i flere betydninger. Noen bilder som har festet seg på mine netthinner er sort-hvitt film fra 17.mai i 1945. Når vi ser på disse bildene blir vi slått av begeistringen til folk, det er nærmest en ekstatisk glede over at krigen er slutt. Friheten er kommet tilbake. Frihet er fortsatt et hovedtema både på 8.mai og 17.mai, men vi mere nøkterne nå enn i 1945. Husk at det er bare folk over ca 80 år som nå har et personlig minne om 1945. Men det er ikke tvil om at vi nå lengter etter å komme ut av de begrensningene koronaviruset setter på dagliglivet vårt. Og vi må være forberedt på at det kan ta tid!
Å være seg selv, friheten til å mene hva en vil, tro hva en vil; det er viktig i vår tid. Og med rette! Men å være seg selv er litt mer komplisert enn vi tenker oss. For når vi lever våre liv, så er det også sånn at vi iscenesetter våre liv, vi prøver ofte å tilpasse oss andre, fremtre slik at vi blir aksepterte av andre, slik at vi kommer inn i de rette miljøene. Når jeg gikk på ungdomsskolen skulle alle ha Levis cordfløyelsbukser og hvite Adidas joggesko. Selvfølgelig hadde man frihet til å gå med grå terylenbukser og sandaler, men man gjorde ikke det. Man ville passe inn, og motens makt gjøre oss ufrie.
Jeg har selv hatt glede av personlighetstesten enneagrammet. Her deles folk inn i 9 personlighetstyper. En av disse er at en del folk drives av et behov for å være annerledes, skille seg ut, ikke være en del av mengden. Men hvis behovet er dette, så er du egentlig ikke fri. Hvis alle er kledd i grått, vil slike personer kanskje kle seg i rødt. Men tenk om alle begynte å kle seg i rødt, da må kanskje den som har dette behovet begynne å kle seg i grått ?
I Johannesevangeliet snakker Jesus om frihet: »Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Det er en frihet i å forholde seg til sannhet og fakta. Men jeg tenker at Jesus kanskje snakket om en indre frihet. Være trygg i seg selv, at en og kan være trygg i Gud. At vi kan tenke at jeg er skapt akkurat slik Gud ville ha meg. Da må vi ha dette som utgangspunkt, og da må vi også finne oss i at vi også har våre begrensninger. Det er viktig å ha frihet, men det er også viktig å finne våre grenser. Kanskje vi ikke har talent til å bli proff fotballspiller eller bli musikere som kan leve av det. Da må vi akseptere det, og finne andre områder vi kan utfolde oss på. Som mennesker lever vi på jorden, og da må vi finne oss i at vi lever jordnært. Vi har ikke frihet til å fly. Fisken er fri til å gå opp på land, men det er kanskje ikke så lurt. Fisken er fri i vannet. Fuglen er fri i luften. Frihet ja, men også å innse at friheten ikke gir oss fullmakt til å hindre at andre mennesker får sin frihet. At vi ikke bør ha frihet til at vi ødelegger ressursgrunnlaget for at andre kan leve bærekraftig.
Tore Samuelsen