Det har vært noen utfordrende uker i mars og april. Det er godt å ha våren med sine lyse kvelder. Det gir glede og håp igjen.
Det er vår i lufta. Det er håpets tid. Det er oppstandelsestid.
Det er noe magisk med overgangen fra kulde og mørke til lys og varme: Fuglesang, frokost ute, av med vinterdresser og vintersko, det er lukt av syrin. Den beste lukta i hele verden.
Våren kommer og vitner om at mørket ikke får ta plass hos oss, men at liv og lys vinner. Gud som skapte himmel og jord, har ikke trukket seg tilbake, men fortsetter å skape alt vakkert og unikt.
En dag jeg gikk tur i skogen, tenkte jeg over hvor perfekt alt henger sammen. Det gjør at jeg tenker at det må være noe større enn jeg kan ane. Så neste gang du er i skogen, ved vannet, ved fjellet, når du hører og ser naturens egen oppvåkning, så ta deg tid til å reflektere og undre deg.
Også menneskene skapte han i sitt bilde. Hver og en av oss er unike og flotte.
Jeg har fått meg drivhus!
Jeg er glad i å få ting til å gro. En dag mens jeg stod med jord på hendene, kom jeg til å tenke på hvor unike alle vi mennesker er skapt. Hvor stor betydning henda våre har. Og du skal få vite hvorfor! Spesielt i disse korona tidene, har henda våre hatt en stor betydning. Det har vært en stor omsorg i det å vaske seg godt på hendene.
Jeg kom også til å tenke på et av mine favoritt bibelvers hentet fra: Matt 20,25-28.
«Dere vet at folkenes fyrster undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. 26 Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, 27 og den som vil være først blant dere, skal være slaven deres. 28 Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.
Her gjøres det helt tydelig: Gud, som har skapt alt og blåst sin livspust inn i alt som lever, er ikke nøytral i forhold til hvordan vi behandler hverandre. Hvordan vi skal bruke våre hender til å utrette noe fint for andre medmennesker. Det handler om å tjene hverandre.
Jeg er opptatt av rettferdighet, likestilling og at alle mennesker har verdi. Og det er nettopp dette Jesus også snakker noe om i teksten. Det å ikke sette seg høyere enn andre, men å kunne tjene hverandre. Selv om noen har høyere utdannelse, høyere rang på rangstigen som samfunnet rundt oss har bestemt, så trenger vi en påminnelse om at vi alle er satt til forskjellige oppgaver. Og at alle har vi verdi. Vi er et viktig ledd.
Jeg liker veldig godt å bruke bilder fra ting som rører meg. Og jeg er glad i fotball!
Jeg mener vi har mye å lære av fotballen. Jeg har fulgt den serien som går på Nrk 1. «Heimebane» Sesong både 1 og 2. Og jeg så siste episode for ikke så lenge siden. For de av dere som ikke har sett siste episode blir dette altså en spoiler. Men for de av dere som ikke har sett det i det hele tatt, så handler det altså om Helena Mikkelsen som blir den første kvinnelige trener for et herrelag i sportsklubben Varg. Og jeg har altså fulgt dem i 2 sesonger. Siste episode har navnet « You never walk alone». Altså i sesongavslutningen så snakker Helena om sjela i fotballklubben Varg. Fordi hun har hørt mye om denne sjela i klubben siden første stund hun kom dit. Men hva er sjela i Varg sportsklubb? Hva er annerledes der enn hos andre. De ligger under i cupfinalen. Og Helena tar et oppgjør i garderoben i pausa. De andre begynner å skylde på hverandre. De mener det er enkeltpersoner i laget som er skyld i at de ligger under. Og Helena sier at det er litt uklart for henne, hva sjela er. Er det noen enkeltpersoner i klubben? Er det et spesielt navn som man forbinder med denne sjela? Men så sier hun noe som er så fint og som jeg følte jeg kunne ta med i ei andakt til dere: «Nei, hvis sjela skal ha en spesiell betydning så er det det å kunne rekke ut hånda og plukke opp kameraten som ligger nede. Strekke ut ei hånd. Hånda som må være der. Varg er den hånda som drar noen opp igjen. Hvis noen ligger nede, så er hånda der. Hvis sjela er noe som helst, så er det det. Den hånda som sier at man ikke er alene. Vi er sammen. At det fortsatt er noe å kjempe for»
De vant kampen. Men de gjorde det ikke alene. De vant seieren fordi de stod sammen.
Og mer enn noen gang har samfunnet stått sammen.
Hvorfor nevner jeg dette. Jo fordi jeg mener at sjela som det prates om gjelder ikke bare på fotballbanen, den gjelder alle steder. Når noen ligger nede, så kommer den hånda. Hånda som drar hverandre opp igjen når man trenger det. Den hånda som sier: Du er ikke alene. Se jeg strekker ut hånda for å dra deg opp igjen. Jeg ser deg, du er verdifull. Akkurat sånn følte vi det når vi bodde i Sør- Aurdal. Ei hånd som sa at vi var velkomne. Tusen takk !
Se på henda dine neste gang du vasker deg og husk: Akkurat disse hendene kan gjøre en stor forskjell.
Ha en fin vår alle sammen J
Varme klemmer fra Mari