Si til datter Sion:
Se, din konge kommer til deg,
ydmyk er han og rir på et esel
og på trekkdyrets fole.
Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar greiner av trærne og strødde på veien. Og mengden som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte:
Hosianna, Davids sønn!
Velsignet er han som kommer i Herrens navn!
Hosianna i det høyeste!
Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?» Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» Matteus 21, 1-11
Teksten er hentet fra Matteus 21. Det er palmesøndag. Jesus rir inn til Jerusalem på et esel. Folket hyller ham. De legger klær og palmegrener ut i veien, med andre ord, de la ut rød løper for Jesus. Folket hyller ham som konge. De roper «hosianna, Davids sønn!» Det betyr «vær hilset» eller «frels oss», vi kan til og med oversette det med «hjelp oss»! De siterer fra salme 118, 26: Velsignet er han som kommer i Herrens navn. Hva er det som skjer?
Israel var under fremmed okkupasjonsmakt. De var underlagt Cæsar og det Romerske riket. Påsken var den jødiske høytiden hvor de feiret frihet fra fangenskap. Det må ha vært en bittersøt feiring. De var i sitt hjemland, men de var ikke frie.
Salmen folket ropte fra, er en seierssalme: «Alle folkeslag omringer meg, i Herrens navn slo jeg dem tilbake. De var omkring meg på alle kanter, i Herrens navn slo jeg dem tilbake» (Sal 118, 10-11). Folket håpte på frihet fra romerne, og at Jesus var kongen som skulle lede dem til denne frihet. De håpte han kunne lede slaget.
De skulle snart finne ut at Jesus var en litt annerledes konge. Det er likevel en misforståelse å tenke at Jesus ridende på et esel var en ydmyk handling som ble møtt med tilfeldig jubel. Det var det ikke. Jesus er ydmyk, men ikke handlingen. Jesus sier tydelig fra, for første gang, at han er kongen de venter på. Denne handlingen var en symbolhandling vi kan forvente at alle forstod. De viser også responsen med palmegrener og jubel.
Det var en annen konge som ble kronet idet han kom ridende på denne måten, på et esel, Kong Salomo. Og versene fra Sakarja kapittel 9 forteller tydelig at kongen skal kommer ridende på et esel. Og han skal skape fred. Derfor, selv om Jesus ikke var kongen de forventet, sa han likevel tydelig fra: Jeg er konge og Messias. Jeg og ikke Cæsar. Jeg er svaret dere har ventet på.
Jesus red nå fra oljeberget og inn til Jerusalem, på kollisjonskurs mot Cæsar og hele det romerske riket. Det er forståelig at de ville reagere, Cæsar ville ikke dele makt. Men hvorfor ville ikke prestene og de skriftlærde ta imot Jesus? Og ikke bare det, hvorfor ville de ta livet av ham? Det skal vi se litt nærmere på i neste artikkel som kommer onsdag.
Med ønske om Guds fred og en god stille uke,
Karl Ove Jeppestøl