Det er én hendelse som er den viktigste i den kristne tro, det er oppstandelsen. Det er én hendelse, så å si, alt tolkes utfra, det er oppstandelsen. Det er ved denne hendelsen at en mann fra Nasaret klarte å forandre en hel verden.
Uansett om vi tror oppstandelsen eller ikke, så har denne hendelsen forandret verdens historie. Fra disiplenes første møte med den oppstandene, spredte evangeliet seg som ild i tørt gress, til det omsider overvant Romerriket og ble til den største religiøse retning i verden, slik den er i dag.
Vi kan se på denne enorme bevegelsen i historien som en rakket, som ble skutt opp i stor fart og spredde seg over hele himmelen. Hva var det som fikk den til å ta av?
Vi vet at forestillingen om en Gud som kunne lide og dø, for så å stå opp igjen var uhørt på denne tiden. Vi vet at korsfestelsen skulle være en skamfull ende på det hele. Disiplene var redde og skjelvne. Deres bevegelse og vennekrets var blitt slått ned på med kraftig hånd. Deres gode venn, leder og rabbi var blitt brutalt henrettet. Hvem ville bli nestemann? Og hva skulle de nå ta seg til? De var rådville og fortvilte, og med god grunn.
Hva fikk disiplene til å gå fra denne tilstand, til å bli jublende glade? Og ikke bare det, men også til å gå frimodig og frivillig i døden for en de mente hadde stått opp fra de døde. Den beste og enkleste forklaring er dette: De hadde sett Jesus stå opp fra de døde. Dette forandrer nå hele deres virkelighet.
Dette er absurd. Det er også kirkefader Tertullian klar over. Han bruker det umulige som argument for at det derfor må være sant. Dette er et av de fineste sitatene jeg vet om. Derfor synes jeg det fortjener en plass her:
Guds Sønn er blitt korsfestet – jeg skammer meg ikke over det, nettopp fordi det synes skammelig; Guds Sønn døde – det er til å tro, nettopp fordi det er tåpelig. Og etter å ha blitt gravlagt stod han opp igjen – det er sikkert, nettopp fordi det er umulig! (Tertullian ca. 200 e.kr.)
Men hva er det som er blitt annerledes nå som Jesus har dødd og stått opp igjen? Det er skrevet mange, store og viktige bøker om dette, som jeg dessverre ikke engang har sett i. Men jeg synes C. S. Lewis har et fint bilde om forsoningen. Han sammenligner den med et riktig godt måltid. Alle som vil kan nyte dette gode måltidet. Du trenger ikke kjenner alle ingrediensene eller vite hvor mange grader det er stekt på. Slik er det også med evangeliet. Du trenger ikke vite nøyaktig hvordan det gikk til for å ta imot det enkle budskap: Jesus døde for våre synder. Han stod opp igjen tredje dag. Og vi kan en dag skal stå opp til evig liv og felleskap med ham. Dette er de gode nyheter som vi kaller evangeliet.
Jesus er nå blitt vår rettferdighet. Og det kan vi få lov til å ta imot i tro, takknemlighet og tillitt. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave (Ef 2, 8).
Fortsatt god påske og velsignet oppstandelsesdag!
Hilsen Karl Ove Jeppestøl