Søndagstanker
Søndag 11. november
25. s. i treenighetstiden.
Matt. 14,22-34.
Å gå på vannet
Fra allehelgensdagen går vi til en ny søndag hvor vi møter fortellingen om Peters vandring på vannet. Denne teksten er latterliggjort i århundrer, for alle som prøver seg, gjør den samme erfaringen: De går under.
Likevel leser vi teksten med stor glede, for Jesus har trosset større vanskeligheter enn dette. Er han herre over døden, er ikke dette verre enn at det kunne la seg gjøre.
Miraklene i Det nye testamente er som oppmuntrende vink fra det paradiset som en gang gikk tapt. Siden den gang har menneskeheten slitt med ondskap, nød og død. Miraklene forteller om en som er mektigere og han kommer til oss på opprørt hav i alle betydninger av hva det kan innebære.
Han strekker hånden ut til alle som trenger hjelp når grunnen de står på er farlig eller umulig. Med nåde og barmhjertighet står han klar til å berede en grunn som aldri forvitrer. Når våre relasjoner går i stykker, mistenksomhet og hat får styre oss og frykten driver oss i alle retninger, kaller han oss tilbake til plassen som bærer.
Derfor ligger det dyp trøst i denne fortellingen, og i tillegg en oppfordring til ikke å tro at vi kan sikre oss på egen hånd. God søndag.
Gunnar Øvstegård.