Søndagstanker
Søndag 1. desember
- søndag i advent
Tekst: Matteus 21,1-11
Palmesøndag nå?
Viftende palmegreiner – Susende piskeslag.
Hosianna! - Korsfest!
Jublende folkemengde – Sinte rop
Ære og opphøyelse - Fornedrelse og hån
Ei strofe fra salme 491 i den røde salmeboka stoppet meg en dag: ”Fordi han vandret korsets vei, er himmelporten funnet.” Jeg fikk se for meg Jesus vandrende på en kronglete sti, mellom kratt og kjerr i stummende mørke. Han fant fram, for han visste hvor han skulle. Han gikk opp veien fram til himmelporten, inngangen til Guds herlighet. Det kostet ham dyrt. Den veien hadde ingen av oss klart å finne på egenhånd.
Så står jeg her med dagens tekst og prøver å hoppe inn i historien. Hvor er jeg? Vifter jeg henrykt med palmegrenen min og roper: “Hosianna” til frelserkongen? Eller er jeg i mengden som litt seinere står hos landshøvdingen Pilatus og roper med knyttet neve: ”Korsfest!”? Jeg liker å tenke at jeg så klart er av de som ønsker Jesus hjertelig velkommen, men skjønner snart at jeg nok dessverre er begge steder. Jesus måtte dø for all verdens synd, også min. Det som er så rart, når jeg lever meg inn i dette dramaet, er at Jesus ikke avviser meg. Han løfter blikket og ser på meg med kjærlige øyne. Han vil så gjerne få følge meg på veien, helt fram til himmelporten. Han ser med det samme milde blikket på deg. Blir du med?
Velsignet vandring, søndag og adventstid!
Mia Wallerud