Søndagstanker
Søndag 1. mars
- søndag i fastetiden
Tekst: Matt. 4,1-11
Fristelser
Livet er fullt av fristelser.
Fristelsene handler ofte om god kaloririk mat og godteri, men kan like gjerne handle om biler, interiørartikler, flotte kjøkken og bad eller andre ting vi omgir oss med.
Vi vet at vi ikke trenger all mat og drikke vi fristes til å kjøpe. Vi vet at vi ikke trenger nye puter til sofaen, for de gamle er fortsatt fine. Kjøkkenet fungerer, bilen går bra, men det er så mye fint.
Fastelavn kommer før fastetiden i kirka og vi spiser fastelavnsboller med krem og syltetøy. Onsdag denne uka startet fasten, og for de aller fleste av oss betyr ikke det noen ting. Vi faster ikke, ja svært få kristne faster, ikke minst når vi sammenligner oss med muslimene, som faster under Ramadan.
Fristelsene er så mange, det er så vanskelig å leve ett liv hvor vi tar opp kampen mot fristelsene, selv noen få uker før påske.
På første søndag i fastetiden møter vi fortellingen om hvordan Jesus ble fristet. Han møter rett og slett djevelen ute i ødemarken og djevelen vil ha Jesus til å vende seg bort fra Gud. Det er den store og mest alvorlig fristelsen vi har som troende. Det er så fort gjort å glemme Gud, å glemme det 1. bud, «du skal ikke ha andre guder enn meg». Det er den aller største fristelsen vi har hver eneste dag. Jesus møtte djevelens angrep ved å vise til Guds ord.
Jeg faster ikke, men i år vil jeg gå inn for å la Guds ord få en større plass i min hverdag i ukene fram mot påske. Tenk om det kunne bli en god vane!
Hanne Sinkerud