Søndagstanker
Søndag 1. november
Allehelgensdag Tekst: Matteus 5,1-12.
Saligheten.
Allehelgensdag er blitt en av de viktigste kirkedagene for folk flest. Det er gjerne noen flere enn vanlig i kirken den dagen. På kirkegårdene er mange graver pyntet, og lys er tent. Det er vakkert og vondt på samme tid, for minnene om de som døde fra oss er ofte sterke.
Kommer du i kirken på søndag, vil du møte noen Jesus-ord fra Bergprekenen som kalles saligprisningene. Ordet salig betyr mange ting; Lykkelig og glad, velberget eller frelst for å nevne noen, og de er uttrykk for det fineste mennesker kan oppnå. Mer eller mindre bevisst tror jeg vi alle søker etter det.
Jesus overrasker, igjen. De han kaller salige er ikke nødvendigvis de vellykkede og selvbergede. Midt i all fremragende ekspertise, hverdagslig hardt og trofast arbeid eller gode forsetter er saligheten utenfor vår rekkevidde.
Likevel kan man få den. De salige er de som vet at de ikke har kontroll på det gode livet og vender seg til Gud med det. I oppdagelsen av hjelpeløsheten finnes de skattene vi ikke får tak i selv. Det er Jesus som er selve veien inn i det. Allehelgensdagen minner oss om at vi ikke er alene. Vi inviteres til å akseptere våre begrensninger og oppdage Jesus som kilden til alt godt, også det gode i våre liv. Hos han møter du en som gjerne deler med seg, tilgir, trøster, reiser opp og gir løfter om seier over alt bryter oss ned, også døden. Derfor er Jesus umistelig og den som virkelig kan gi oss saligheten. Det er et mysterium. Velkommen inn!
Velsignet Allehelgen!
Gunnar Øvstegård.