Søndagstanker
Søndag 1. september
- søndag i Treenighetstiden
Tekst: Joh 4,27-30.39-43
På tvers av skikk og bruk
Jesus hadde tatt veien om Samaria. Dette var ikke vanlig. Jødene den gang ville ikke ha noe med samaritanerne å gjøre. Men Jesus gikk på tvers av skikk og bruk. Han satte seg ned ved Sykars brønn og sendte disiplene bort for å kjøpe mat. Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ber om å få drikke og dermed begynner samtalen. En jødisk mann og en samaritansk kvinne.
Samtalen ble helt annerledes enn det kvinnen hadde tenkt seg. For det første gikk den på tvers av vanlig skikk. Ingen jødisk mann skulle snakke med henne. Først kom den teologiske debatten, deretter avsløringene av hennes liv, deretter innrømmelsen fra Jesus at han er Messias.
Å følge Jesus slik vi møter han i Det nye Testamente er utrolig fascinerende. Han bryter mange av de vanlige skikkene og åpner opp for nye tanker. Han går på tvers av vanlig oppfatning.
Denne kvinnen går ikke i selvforsvar når Jesus forteller henne om hennes noe spesielle liv, hvor hun har hatt seks menn. Hun kunne jo ha latt vannkrukken stå og bare snudd på hælen og gått. Men hun merker nok at i avsløringen er det ikke fordømmelse. Hun kjente at hun var akseptert som et menneske med alle sine feil og mangler.
Det medfører at hun setter fra seg krukka og løper inn i byen, ikke for å flykte men for å forteller om sitt møte.
Denne nye misjonæren får med seg byens befolkning, alle sags mennesker, både de som hadde sette ned på henne og de andre. De får også møte Jesus.
Når Jesus møter oss i dag, gjennom Bibelens Ord, gjennom gudstjeneste, dåp og nattverd, så får vi møte Ham, slik vi er. Det er ikke nødvendig å leve opp til en slags kristelig standard for å møte Jesus. Jeg synes spesielt nattverden viser dette. Her rekkes det mot oss brød og vin med ordene om Jesu legeme og blod. Mange tenker nok at nattverden er bare for de som synes de er bra nok. Det er en stor misforståelse. Derfor kan alle få plass ved nattverden, for den får vi uten fortjeneste.
Jeg synes at konfirmantene viser dette så fint. De er frimodige og tar imot brød og vin, selv om de av og til må knise litt over høytidligheten ved alterringen.