Søndagstanker
Søndag 10. mai
- søndag i påsketiden
Prekentekst: Joh. 15,1-8
Da ble jeg smittet…
Første møte på misjonsstevnet var over.
Dette var den gang mødrene våre var hjemme. Stevnet startet kl 13 en hverdag.
Etter skoletid møtte vi opp. Og jeg har aldri glemt misjonskvinnenes begeistring.
De ivrige misjonsdamene, våre mødre og andre, hadde hørt en fantastisk fortelling fra Kina.
Misjonæren hadde fortalt fra et møte i kirka der, og damene måtte fortelle – de snakket nesten i munnen på hverandre:
En eldre mann, tydelig preget av lang tids narkotiabruk, kom inn i kirka. Ved alteret stod misjonæren.
Da mannen kom fram til alteret, snudde han seg mot menigheten og sa: Dere må be for meg.
Etter 2 uker på misjonsstasjonen ville han reise tilbake til sitt eget folk. Han måtte fortelle om sitt møte med Jesus.
Medarbeidere og misjonærer hadde nok ønsket at han kunne vært her lenger, og fått mer undervisning. Men han hadde ikke tid…
Et par år seinere reiste misjonæren til mannens hjemsted. Der skulle det være dåp.
28 mennesker ble døpt den dagen. Vaskevannsfatet var døpefont. Jordgolvet var knefall. Og altertavla – jo, den hadde fått plassen der offerplassen hadde vært. Og hva var altertavla? Jo, korset.
Misjonæren hadde sammenfattet denne sterke fortellingen slik. Det er eneste gang jeg har opplevd en mann direkte lært av Gud.
Den dagen ble jeg smittet av misjonsarbeidet, og overveldet av hva som kan skje når Gud slipper til i menneskenes hjerter.
God søndag.
Mari Iren Bunes