Søndagstanker
Søndag 12. januar
2.søndag i åpenbaringstiden
Tekst Matt 3,13-17
Jesus blir døpt
Døperen Johannes var i slekt med Jesus. I følge tradisjonen var Johannes 6 måneder eldre, det er derfor vi feirer Jonsok/St. Hans ved midtsommer. Johannes var den siste av profetene i gammel tid, han som skulle rydde vei for Jesus.
Johannes var en streng profet, som levde i ødemarken ved Jordanelva. Der døpte han syndere, slik at de fikk vasket seg, og kunne ta fatt på et renere liv. Det gamle testamente er fullt av forskrifter for hvordan en skal vaske og rense om noe er blitt urent.
En dag dukker Jesus opp i køen av de som vil døpe seg. Johannes skjønner ingen ting! Her kommer den største av alle, og vil bli døpt til omvendelse. Verdens Frelser ber om å bli frelst!
Ved å la seg døpe av Johannes går Jesus inn i våre kår. Han som var uten synd gjør seg til et syndig menneske. Så han siden kan bære alle våre synder.
Vår dåp er en annen dåp enn Johannesdåpen. Vi blir døpt i Jesu navn, til et tegn på at vi er Guds barn. Dåpen har vært grunn til mye strid opp gjennom kirkehistorien. Hvem er riktig døpt? Hvem kan bli Guds barn.
Personlig har jeg en enfoldig tro på dåpen: Det finnes ikke ett menneske, ikke ett eneste, som ikke er Guds elskede barn. Dåpen er vår kvittering på at Jesus har kjøpt og betalt oss, og medlemstegnet på at vi tilhører Kirken, enten det er den Norske eller den Verdensvide.
Med korsets tegn og tre never vann blir vi synlig skrevet inn i Livets bok, der vi har stått fra før en eneste av oss var påtenkt.
Arne Andersen